Johan Hvidsten
Johan Hvidsten (født 27. januar 1877 på Hvitstein i Ramnes, død 28 juli 1953 i Oslo) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, venstrepolitiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i Skien der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre.
Barndom
Johan var yngste sønn av Elias Jensen, født 1832 i Sandsvær som i 1964 ble innlemmet i Kongsberg kommune og hustru Else Karine Hansdatter, født 1835 i Våle som i 2002 ble slått sammen med Ramnes til Re kommune. Johan Hvidsten vokste opp på småbruket Hvitstein (bnr. 5) sammen med seks yngre søsken (førstefødte var død); Hans Jørgen (1864), Josefine Elise (1865), Jens (1867), Hanna Olette (1870), Peder Christian (1872), og Karl Edvard (1874). Bruket hadde faren Elias overtatt av sin far i 1878.
Det var med Johan som alle barn på den tida, han kom veldig tidlig ut i arbeidslivet: Naboen som gikk under navnet Anders Svenske, fordi han var født i Sverige, hadde høns, og i stedet for å gjerde inne hønene var det ikke uvanlig å gjete dem. Den noe stridbare 5-åringen Johan ble pålagt jobben som han etter sigende ikke var særs lysten på. Kan hende var det her, i Anders Hvidstens hønsegård, at den radikale venstremann ble formet.
Seks år gammel flyttet Johan sammen med familien til Holmestrand der faren fikk arbeid ved Berger Bruk som da var helt nytt. Men da Skien brant i 1886 ble det selvsagt stort behov for tømrere, hvorfor familien igjen flyttet, og farens faglige kompetanse som tømmermann kom til sin rett. Her fikk Johan sin skolegang.
Ungdom
Han startet ut som boktrykkerlærling i avisa Varden hvorpå han også tok teknisk aftenskole. Ikke lenge etter ble han tatt opp i redaksjonen og fikk skrive. Her ble grunnlaget lagt for mye av det som siden hendte i ungdomsåra. Blant annet gikk han inn i avholdslosjen «Henrik Wergeland», som etter en del år ledet ham til å bli en av de ledende - eller best kjente avholdsfolk i verden. Men kan hende var det viktigste som hendte der at han traff ei ung jente ved navn Mathilde Caroline, som førte ham inn i losjen. Ved inngangen til 1950-åra feiret de to gullbryllup.
Journalisten
Karrieren som bladmann startet altså Hvidsten som 20-åring i 1897 i Varden. Det har ikke lykkes å finne informasjon om hvor lenge han ble her. Neste trinn i karrieren ble avisa Nationalbladet i Kristiania, som var et radikalt blad med stor innflytelse på unionsstriden. Deretter overtok han redaktørstillingen i Drammens Dagblad, dit han kom som redaksjonssekretær i 1901. Noe som i og for seg bekreftes av folketellinga fra 1900, da han oppholdt seg i Kristiania. Redaktørposten i Drammens Dagblad hadde han fra nr. 119 1912 til nr. 27 1913 (1. februar). I en hyllest til ham i Akershus Arbeiderblad i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert Buskeruds Amtstidende som også kom ut i Drammen. (Dette siste kan virke noe tvilsomt, etter som det ikke nevnes i den reportasjen som forfatteren Kåre Holt hadde om ham i Vestfold Arbeiderblad i februar 1952).
Familiemannen
Av folketellingen fra 1910 finner vi at han residerte i Dronningens gate 23 i Drammen sammen med kona Mathilde Caroline, født Olsen i 1876 i Skien og datteren Elly Irene født i Drammen i 1904. Mora hans, som nå var blitt 75 år og sannsynligvis var enke, bodde sammen med den lille familien i leiligheten som hadde to rom og kjøkken på gatenivå og to rom og «pikeværelse» i 2. etasje. Dette kostet pater familias den nette sum av 500 kroner per år i husleie. Datteren Gerd ble født i 1912 mens Elly ble syk og døde den 9. august 1928 bare 24 år gammel. Den 20. mai 1957 døde hans kone Mathilde Caroline. Elly,Johan og Mathilde ble alle gravlagt på Vestre gravlund. Gerd ble gift med sivilingeniør Thomas Qviller i 1939 og familien bosatte seg i Halden i 1941. Gerd døde nesten 93 år gammel den 25. april 2005. Gerd og Thomas er gravlagt i Halden
Norges Storlosjes råd 1907-08. Hvidsten står helt til venstre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Storlosjens råd 1911-12. Hvidsten står som nr 2 fra høyre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Norges Storlosjes råd 1913-14. Hvidsten sitter som nr 2 fra venstre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Storlosjens råd 1918-192. Hvidsten står som nr 3 fra venstre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Stortemplar Johan Hvidsten. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Fru Mathilde Hvidsten. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
På tur til storlosjemøte i Hammerfest, Finnmark 1922. Johan Hvidsten sitter som nr to fra høyre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1892-1927
Fra IOGTs 50-årsjubileum i Porsgrunn i 1927. Johan Hvidsten er nr 2 fra venstre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977
Johan og Mathilde Hvidsten. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977
Storlosjens råd 1934-1935. Johan Hvidsten sitter ytterst til høyre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977
IOGTs rådsmøte i Oslo 1949. Johan Hvidsten sitter som nr 2 fra venstre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977
To IOGT-veteraner. Johan Hvidsten til høyre. Fra boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977
Avhold
All informasjon vi har om Hvidsten tyder på en sterk karaktervilje. Så var det da også i de tidlige ungdomsår han gikk inn i avholdsbevegelsen. Etter hvert skaffet han seg ry og omdømme som en likende kar som forfektet sine standpunkt på en måte som han til fulle ble respektert for. Da han kom til Drammen ble han leder for IOGT i Nordre Vestfold og Buskerud. Her samarbeidet han med størrelser som Holmestrands Lars Borge og Edvart Stange. I Tønsberg var gullsmed Martinsen den store sammen med urmaker Kranstad, men så fant han også behag i samvirke med vestlendingen Andreas Sætre i Ramnes.
Hvidstens væremåte ble en god ledetråd for IOGT og han satt da også i Storlosjens råd, fra han ble innvalgt på møtet i Trondheim i 1905, i 13 år før han ble valgt som leder på storlosjemøtet i Arendal i 1918. I denne stillingen satt han til 1933. Dertil kommer at han også var formann i Avholdsfolkets landsnevnd fra 1927 til 1932. Da Storlosjen avviklet møtet i Lillehammer i 1933 ble vedtatt å kunne gis æresgave til medlemmer som hadde gjort en særlig stor innsats for Ordenen. Sammen med Louis Jorfald ble Hvidsten den første til å få ærkjentligheten. Men på dette møtet sa han også fra seg posisjonen som Stor-Templar, og overlot stasen til Godtfred Krogshus. På et storlosjemøte i Haag i 1933 ble han valgt inn som rådgiver i verdenslosjen. Den posisjonen hadde han til sin død. Fra 1942 til 1946 var han sekretær i Avholdsfolkets landsnevnd. Det står litt uklart hvor mange medlemmer landsnevnden favnet, men i 1919 hadde avholdsbevegelsen i Norge sitt største medlemstall på 257 300. Fra 1926 ledet han edruelighetskomiteen.
.jpg)
Den samfunnsengasjerte
Gjennom 16 år tjente han Oslos befolkning som en av partiet Venstre sine representanter i bystyret, og i flere av disse åra var han også medlem av formannskapet og et utall komiteer og utvalg. Men avholdssaken var for ham ingen politisk oppfatning; den var et livssyn. Det var neppe hans raushet som gjorde ham så populær blant politiske motstandere, men snarere at han handterte alkohol- og ruspolitiske spørsmål som en måte å leve på, som førte til den respekt han fortjente – og fikk. Han gikk nemlig aldri på akkord med sine meninger og standpunkt. Når han i tillegg ble karakterisert som en utmerket taler og debattant, var dette selvsagt en svært så medvirkende årsak til at han ble lagt merke til, og som også ble lyttet til og hørt når han tok ordet i bystyresalen. Fra gamle venstrefolk er det sendt mang en god tanke til det arbeid Hvidsten fikk utrettet for venstres program og at han lykkes så godt med å vinne sympati for Venstre.
Da Stensparken sto for tur til å bli «rasert» reagerte Johan Hvidsten med harme. Planene som rådmann Peter F. Bassøe og styret i Norges varemesse la frem i 1928 om
| Et permanent utstillingsareal for byens næringsliv i parken, restaurant, og en boulevard på utstillingsterrenget med samme bredde som Karl Johan. Tivoli, og over det hele skal en slank Merkursøyle kneise som vil ta opp konkurransen med Blåsen der det en gang kan komme et planetarium | ||
| Vi som hører hjemme i denne bydel vil protestere mot, at også denne oase i byens stenørken skal tas i fra oss | ||
skrev direktør Johan Hvidsten i Dagbladet i januar 1928
Arbeidsledighetsinspektøren
Fra 1916 finner vi Hvidsten som Norges første arbeidsdirektør, eller som man kalte det den gang; «Chef for Statens Inspektorat for arbeidsformidlingen». Se http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/7805/endringshistorie I denne tida, sier Kåre Holt, gikk Hvidsten inn - uten atterhald - for de arbeidsløse. Han hadde det store sosaile synet at samfunnet hadde forpliktelser overfor den enkelte overfor samfunnet. Nå gjette han ikke høner lenger gutten fra Fon, han var en del av norsk historie, sier Kåre Holt. Både i 1919 og 1930 var han leder for arbeidsløshetskomiteene.
Rasehygiene og arbeidsløshet
Den norske rasehygieniker Jon Alfred Mjøen som i 1905 hadde grunnlagt Vindern Biologiske Laboratorium, som skulle forske i rasebiologi inviterte i 1934 arbeidsløshetskomiteen ledet av Johan Hvidsten for å legge fram sine resultater for komiteen som var under sterkt press for å søke å bekjempe arbeidsløshetskomplekset. Men Mjøens teorier og resultater fikk ingen avgjørende betydning for hvordan komiteen ville møte problemet på. Likevel, sett med dagens øyne virker det unektelig kontroversielt at han gikk inn for å sende norske arbeidsløse til Tyskland for å bygge Hitlers tredje rike. Hvor mange som fulgte oppfordringen om å søke seg til Tyskland har det ikke lykkes oss å finne ut av. Men 8. august 1941 ble han avsatt av Quisling.
I sitt 70-ende år var Johan Hvidsten formann for Sosialdepartementets utvalg for «Innstilling om arbeidsløshetstrygd for abeidstakere i jordbruk, skogbruk, tømmermåling og fløting: med utkast til lov om endring i Lov om trygd mot arbeidsløshet av 24. juni 1938 med tilleggslov av 13. desember 1946», som ble fremlagt 5. Juni 1947.
En aktet borger
Hvidsten nøt en form for anerkjennende respekt som er blitt få statstjenestemenn med en såvidt høy stjerne til del. Den fikk han for sin personlige elskverdighet og imøtekommenhet, samt sitt smittende gode humør.
Kilder
- Akershus Arbeiderblad - «Johan Hvidsten fyller 60 år i dag». 20. januar 1937
- Arbeidernes leksikon bd IV sp. 38-39, Oslo 1934
- 1900-telling for 0301 Kristiania
- Folketelling 1910 for 0602 Drammen kjøpstad
- Gyldendals store konversasjonsleksikon annen utgave, Bind 3, sp 833.
- Holt, Kåre:«Hønsegjeteren fra Fon som ble landets første arbeidsdirektør» i Vestfold Arbeiderblad 2. februar 1953
- Hvidsten, Johan: «Arbeidsledighetsforsikringen i 10-året 1909—18» i Sociale Meddelelser, 1920.
- Indtrøndelagen: «Redaktørskifte» 17. januar 1913
- Krogshus, Godtfred og Jon Rian: Godtemplarordenen i Norge 1892-1927 bd I, Trondhjem 1928
- Mjøsund, Johan M. (red):IOGT Godtemplarordenen i Norge 1927-1977, Skien 1976
- Norges Handel og Sjøfartstidende: «60 år» (Johan Hvidsten) 20. januar 1937
- Om Jon Alfred Mjøen: http://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Alfred_Mj%C3%B8en
- TOBIAS - Tidsskrift for arkiv og Oslo-historie, nr 2 og 3 2006.
- Unneberg, Sigurd H. og Christoffer Holt: Ramnes bygdebok bd annen del, utgitt av Ramnes kommune 1970
- Johan Hvidsten i Historisk befolkningsregister