Ljore, m., røykåpning i taket på hus med åre eller røykovn (s.d.). Sidene i åpningen (ljorgrinda, -karmen, -kista) var gjerne forseggjort, ofte med skurd. Ljoren kunne lukkes med en trelem eller med en gjennomskinnelig hinne (kumage, kveitemage) utspent på en treramme (skjågrind); hinnen ble oftest kalt skjå, m., men kunne hete glom, m. (Ryfylke), skjol, n. (Nordvestlandet) eller ljoregaupe (fiskebuene i Lofoten; lenger sør i Nordland var ljoregaupe betegnelse på den øverste kanten av ljorekista). Skjåen ble senket (åpnet) og hevet (lukket) ved hjelp av ei skjåstang som hang ned i rommet under. I nyere tid har det også forekommet ljorer med glassruter. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
