Margaretha Strøm

Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907.

Bakgrunn

Margaretha ble født i 1868 i Ålesund. Foreldrene var Colbein Andreas Barstad (født 4. mai 1843 i Bergen) og Elisa Barstad (født 2 november 1836 i Ulfsten). Faren ble senere forretningsfører og bankdirektør i Aalesunds landmandsbank.

30. desember 1892 giftet Margaretha seg med Lyder Ove Adam Strøm i Ålesund. Lyder Ove Strøm var født i Kristiania den 30. desember 1869, og arbeidet som translatør. De fikk to barn, Ingerid Strøm (født 1893) og Elisa Strøm (født 1902).

Margaretha og Lyder må ha blitt separert kort tid etter at de fikk sin andre datter. I den kommunale folketellingen for 1904 har Lyder Strøm oppgitt at han var separert. Det ser ut til at den eldste datteren Ingerid for en stor del vokste opp hos foreldrene til Margaretha. Både ved folketellingen i 1900 og 1910 er hun registrert på samme adresse som besteforeldrene.

Margaretha Strøm giftet seg på nytt med skipsreder Haakon S. Horgen, og byttet navn til Horgen. De fikk ingen barn. Margaretha døde 26. juni 1917 etter lengre tids sykeleie. Hun var da bosatt på Nordstrand.

Lærerinne og politiker

Margaretha var folkeskolelærerinne. Ved folketellingen i 1900 var hun ansatt ved Lilleborg folkeskole, men arbeidet senere ved flere andre folkeskoler. Kanskje ble hun trukket inn i politikken via mannen, Lyder Ove Strøm, som også var engasjert i Arbeiderpartiet. Også Lyder Strøm satt som representant for Arbeiderpartiet i Kristiania bystyre i den perioden hans kone satt der.

Arbeiderpartiets kvinneforening ble stiftet i 1895 som den første sosialistiske kvinneforening i landet. Margaretha Strøm var, sammen med Helga Nestor Nilsen (formann), Gunhild Ziener (kasserer), Martha Tynæs, Augusta Tanum, Emilie Gjøstein og Hulda Iversen, blant de første medlemmene i foreningen. Ved opprettelsen var formålet ”å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for socialismens fremme. Denne støttelse skal bestå i tilvirkning av håndarbeider, som skal omsettes i penger til anvendelse i partiøiemed. Det er partiets organ ”Social-Demokraten” man vil søke å bringe frem til større makt og anseelse”. Kvinnene tok altså strikkepinnene fatt for å styrke partiet og deres kampsaker. Det ble avholdt basarer med håndarbeidsprodukter hvor inntektene gikk til partiet.

Stemmerettstog

Brev til Stortinget undertegnet Margaretha Strøm på vegne av kvinnenes stemmerettstog. Original i Stortingsarkivet.

Margaretha Strøm og de andre kvinnene i foreningen engasjerte seg snart i kampen for kvinnelig stemmerett. Arbeiderpartiets kvinneforening tok initiativ til det første stemmerettstoget som gikk av stabelen 17. mai 1899. Toget talte 2000 deltakere og vakte veldig oppmerksomhet. Da det passerte Karl Johans gate ble det hilst med blomsterkasting og hurrarop. Stemmerettstogene fortsatte i flere år framover og ble hver gang avsluttet med friluftsmøter med foredrag av kvinner. Blant talerne på disse møtene var bl.a. Margaretha Strøm.

Margaretha var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn. 17. mai 1904 overbrakte hun, på vegne av kvinnenes stemmerettstog, et brev til Stortinget med krav om "fuld jevnbyrdighed med manden i stemmerettsspørsmålene". Stemmeretten som ble tilkjent kvinner ved kommunale valg i 1901, gjaldt ikke alle kvinner. Det var kun kvinner med en inntekt på minst 400 kroner i kjøpstedene og 300 kroner på landet som hadde stemmerett, eller de som levde helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte skatt. Gifte kvinner hadde altså ikke stemmerett hvis mannen ikke hadde betalt skatt. Mens konen ble nektet, hadde derimot mennene fortsatt rett til å stemme. Margaretha Strøm og de andre arbeiderkvinnene fortsatte derfor å demonstrere for alminnelig stemmerett. Kvinnene fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1910, og det gikk enda tre år før de ble tilkjent alminnelig stemmerett ved stortingsvalg.

Kilder og litteratur

• Adressebøker for Kristiania
• Aktstykker for Kristiania kommune 1902.
• Dødsfallsprotokoll 4 fra arkivet etter Aker kriminaldommer, skifte- og auksjonsforvalterembete
• Margaretha Strøm f Barstad i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Ingerid Barstad i folketelling 1910 for Borgund herred fra Digitalarkivet.
• Kommunale folketellinger for Kristiania for perioden 1902-1915
• Syvertsen, Sigrid: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge. Det norske arbeiderpartis forlag, Oslo, 1934.
• Utsnitt av lovforslag, komité-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814 - 11. juni 1913. A/S O. Fredr. Arnesen bok- og akcidenstrykkeri, Oslo 1963.

Eksterne lenker

• Margaretha Strøm i Historisk befolkningsregister.

Margaretha Strøm er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.