Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen. Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann. Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer … Fredrik Meltzer malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814. Fredrik Meltzer (født 29. september 1779, død 17. desember 1855) var en forretningsmann og politiker fra Bergen. Han var gift med Margaretha Stub, og hadde tretten barn med henne. I 1814 ble han valgt som Bergen bys andre representant til Riksforsamlingen. Han knyttet seg der til Selvstendighetspartiet. Senere representerte han Bergen på Stortinget i flere perioder. Han er spesielt kjent for at han la frem forslag til et nytt flagg, som ble vedtatt av Stortinget og som siden har vært Norges flagg. Ifølge en udokumentert historie var det hans tolv år gamle Gerhard sønn som tegnet flagget. I en nyere versjon av historien var det en yngre sønn, Harald som var født i 1814, som tegnet flagget. Det er lite grunn til å feste lit til historien, ikke minst ettersom sønnene var i Bergen da Meltzer fikk idéen til flagget i Christiania.   Les mer … Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818. Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann. Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech. F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik). I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed». Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.   Les mer … Portrett av Christopher Frimann Omsen, malt av Ragna Hennig-Larsen etter et gammelt meget utydelig bilde. Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814 Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann. Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt. På Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.   Les mer … Claus Bendeke. Etter tegning av Paul Ipsen 1791. Claus Bendeke (født 3. desember 1763 eller 1764 i Vang på Hedmarken, død 29. mai 1828) var amtmann og en av eidsvollsmennene. Bendeke var sønn av kanselliråd og sorenskriver Andreas Claussøn Bendeke (1710–omkr. 1780) og hustru Amalia Margrete Rosenkrantz Lercke (1733–1767). I 1783 ble han student ved Helsingør skole, og i 1788 ble han cand.jur. med laud. I 1795 ble han handels- og hvalfangstinspektør på Grønland, med tjenestested i Godthåb. I 1797 ble han overflyttet til inspektoratet for Nordgrønland og tok da over stillingen til en annen hedmarking, Børge Johan Schultz. Bendeke var muligens den som innførte bruken av penger på Grønland. Fra 1801 laget han «kredittsedler» som avregning til hvalfangerne. Sedlene var enkelt utført; Bendeke produserte dem selv av spillkort. Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804, og hadde dette embetet til 1816. Som amtmann i Hedemarken var Bendeke omstridt og hadde ikke alltid sine saker i orden. Friderich zu Hessen, visestattholder frem til 1813, ville derfor ha Bendeke fjernet. I 1814 var Bendeke imidlertid amtets førsterepresentant på Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han knyttet seg til Selvstendighetspartiet. 1815–1816 var han andre varamann til det første ordentlige Storting. 14. september 1816 ble han utnevnt til assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og ble justitiarius sammesteds 1823.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Selvstendighetspartiet Unionspartiet Konventionsgården Jødeparagrafen Valg til Riksforsamlinga 1814 i Strinda Valg til Riksforsamlinga 1814 i Arendal Valg til Riksforsamlinga 1814 i Værøy Valet til riksforsamlinga i Nordre Bergenhus 1814 Valg til Riksforsamlinga 1814 i Stange Peder Anker Jens Rolfsen Hieronymus Heyerdahl (1773–1847) Peder Valentin Rosenkilde Johan Collett (1775–1827) Carl Stoltenberg (1770–1830) Didrich von Cappelen (1761–1828) Eivind Torkjelson Lande Henrik Carstensen Osmund Andersen Lømsland Andreas Rogert