Abildsø (gård)
Abildsø er en gård i Oslo (gnr. 160, bnr. 1). Den ble ryddet før år 800 e.Kr. og er blant de eldste gårdene i den nåværende bydel Østensjø. Gården tilhørte kirken i senmiddelalderen, men kom i kronens eie ved reformasjonen. Private eiere overtok fra 1651, og mange ulike familier har bodd her gjennom årene. Wetlesen-perioden ble innledet med landbruksskole i 1845, Norges andre, og Minna Wetlesens husholdningsskole fra 1865 som Europas første. Hovedbygningen er fra siste halvdel av 1700-tallet. I tillegg er det sidebygning, drengestue og stall. Gården og jordveiene ble fredet i henhold til kulturminneloven i 1997. Gården eies i dag av Abildsø Gård AS og brukes som kurs- og konferansested. Jorda skjøttes av en forpakter. I 1875 ble jorda sør for Smedbergbekken solgt. Bl.a. ble Søndre Abildsø bygd rett nord for Abildsø skole og senere revet midt på 1950-tallet.
| Abildsø | |
|---|---|
| |
| Abildsø fotografert fra fly i 1948. Østensjøvannet ligger i høyre side av bildet. Foto: Fjellanger-Widerøe
| |
| Rydda: | før 800 e.Kr. |
| Sted: | Abildsø |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 160 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Enebakkveien 210 |
Navnet har opprinnelig vært Apaldasin etter det gamle ordet for epletre, apaldr og vin, som betyr «eng», altså Epleenga. Gravensteintrærne som vokser på Abildsø i dag påstås å være Norges eldste epletrær, og skal ha blitt plantet av munkene på Hovedøens kloster.
Forskjellige eiere
Gården nevnes i 1396 som Oslo domkapitels eiendom. Ved reformasjonen tok kronen over. Kongene bygslet bort gården til de mektige tyske og hollandske kjøpmennene som danskekongen til slutt ble temmelig økonomisk avhengig av. En rekke av de danske stattholderne holdt til her, og Kristianias første praktiserende læge, Peder Alfsen, nøt også freden og skjønnheten ved det idylliske Østensjøvannet ett år – og betalte hele 30 daler i leie!
I 1663 ble Abildsø kjøpt av den rike assessor Knut Franssøn fra Christiania, og herregården har siden vært på borgerlige hender. Den har vært litt av et kultursentrum og samlingssted for tidens store menn, like fra Tordenskjold svingte seg i dansen under de lave bjelketakene til gårdens driftige eiere gikk i gang med landbruks- og husmorskole der i forrige århundre.
Mønsterbruk
Gården har alltid vært et mønsterbruk, og Abildsø var en av de første gårdene som fikk bærbusker i hagen. I slutten av det 17. århundre begynte folk så smått å anlegge hager, og under en befaring på Abildsø i 1686 roses de frodige stikkelsbær- og ripsbuskene, mens det ble klagd over at plankegjerdet rundt hagen var i dårlig stand.
Da det store oppsvinget i jordbruket kom hundre år etter, og nye redskaper og metoder ble tatt i bruk, gjorde også Abildsø seg bemerket. «Man har saa udtørret Myrene heromkring ved Grøfter»”, skrev Spydebergpresten Jacob Nicolai Wilse, «saa man ei alene derved har erholdt bedre Græsvext, men endog meget Kornland. Dette Slags Arbeide overlater man de flittige og ufortrødne omvankende Svenske, som ofte tigge om Arbeide, naar vore Betlere tigge om Penge»”.
Skole og familien Wetlesen
Abildsø gård hadde skolestue for 300 år siden. Den manglet riktignok noen vindusruter, men til gjengjeld var det satt opp en diger mursteinsovn så kunnskapen ikke skulle fryse helt vekk. I 1845 kjøpte Jørgen V. Sanden Wetlesen Abildsø og opprettet landbruksskole der, Akershus Amts Landbrugsskole. I 1863 ble skolen flyttet, og den hadde da holdt til på Abildsø i 19 år. Jørgen Wetlesens svigerdatter Minna Wetlesen bestemte seg da til å begynne en husmorskole på gården. Hun søkte stat og amt om bidrag, men søknaden ble avslått med den begrunnelsen at tiden var «ennu ikke kommet til at gjøre noget for kvinderne», som Søren Jaabæk uttrykte det. Men kvinnene kunne gjøre noe selv! Fru Minna blåste amt og stat en lang marsj og begynte skolen på egen gård – landets, og også Europas, første husmorskole. Det gikk strålende. Hun var en dyktig husmor og læremester, og de unge pikene som gikk ut fra hennes skole, kunne trygt ta på seg stellet for mann og 12 unger. I 1881 måtte hun trekke seg tilbake på grunn av sykdom, og skolen ble stengt. Wetlesens vei er oppkalt etter familien.
Fra familien Wetlesen kom Abildsø over i familien Gustafsons eie.
Splittet og delt
Abildsø var en av de største gårdene i gamle Aker, dens eiendommer rakk fra Bekkelaget til Skullerud. Etter hvert har den blitt splittet og delt. Men sin gamle stil og verdighet er Abildsø bevart – like fra de store lavloftede stuene hvor vinduene rekker helt opp til taket, til det trivelige kjøkkenet hvor blankpussede kopperkar står på rad og rekke på hyllen over den store peisen under det solide bjelketaket.
Fredet gårdsbruk
Abildsø er en nasjonalt minneverdig gård og ble i 1997 fredet av Riksantikvaren. Hovedbygningen, som er bevart, ble oppført i 1790-åra i Louis-seize-stil. Det var da Diderik Brochmann som var eier. Wetlesen lot den delvis bygge om. Hovedbygningen er blitt restaurert. Det er mange fornminner i området, totalt 13 gravhauger og oldtidsveier.
Plasser og utskilte bruk
Av husmannsplasser kjenner vi Hagen, Halmbråten, Haugen, Lille Langerud, Olsrud, Svenskerud, Talberg og Østli Søndre.
Søndre Abildsø, gnr. 160/5, ble fradelt i 1875 og revet omkring 1950. Den tilsvarer mer eller mindre en eldre gårdpart, Haslefet.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne b. 2 s. 115
- Nordstrands Blad hadde i desember 1944 en artikkel om Abildsø med overskriften: «4000 år siden den første jordflekken ble dyrket på Abildsø – Den tradisjonsrike Abilsø hovedgård hører med til den første faste bebyggelse i landet». Gunnar Pedersen har basert seg på denne artikkelen.
- Abildsø gårds nettsted
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |