Akerøy fort
Akerøy fort er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.
Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større Akerøya hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.
Akerøy fort ble aldri angrepet, men det lå som en viktig avskrekkende faktor i ytre Oslofjord med sine 27 kanoner og opptil 150 mann store garnison. Det tjente også til beskyttelse av den gode havnen ved Akerøya. Under napoleonskrigene (1807-1814) ble fortet igjen aktuelt, men man anså det for umulig å holde, siden den dansk-norske flåten hadde gått tapt i 1807. Den øverstkommanderende, prins Christian August, beordret derfor at fortet skulle demoleres noe som slik at ikke fiender skulle besette det og bruke det som base. Det skjedde i desember 1807. I 1883 ble fortet brukt av marinen for å øve skipsartilleriet, og etter dette lå det kun igjen som en steinrøys.
Restaureringen
Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok Komiteen for restaurering av Akerøy fort til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av Riksantikvaren. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.
Galleri
Ruinene i 1911.Foto: Anton Olsen / Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Magnussen, Kjeld: «Akerøy fort - strategisk vaktpost i ytre Oslofjord», MindreAlv XI, Fredrikstad 2005