Anders Venger
Anders Venger (født 5. januar 1872 på Øgarden Tønsåk i Eidsvoll, død 23. februar 1935 på Røde Kors klinikk i Oslo) var gardbruker, bruksforvalter og politiker (H). Han var ordfører i Eidsvoll og sentral i rikspolitikken. På 1920-tallet var Venger både stortingsmann og statsråd.
Oppvekst og yrkesliv
Han vokste opp på Venjerbakken, en av Eidsvolls beste eiendommer. Garden ligger på vestsida av Vorma, i nærheten av Eidsvoll Verk og industristedet Bøn. Anders Venger var sønn av Marte Olava Aas (1848-1907) og Johan A. Venger (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda.
Anders Venger var elev ved Sem landbruksskole i Asker 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i Hommelvika (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for Eidsvoll Verks svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) Berger Bruk, en annen av kammerherre Haaken L. Mathiesens mange virksomheter.
I 1917 tok han over farsgarden, men fortsatte ennå i ti år å bestyre Berger. Anders Venger eide og dreiv Venjerbakken til sin død i 1935.
Lokalpolitikeren
I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i Eidsvoll. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 (1925?) var han bygdas ordfører. Venger var formann i Eidsvoll Høyre 1921–1933, etter mange år som viseformann. I Eidsvoll var han ellers formann i forliksrådet og sparebanken og styremedlem for elektrisitetsverket. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet til karriere på storting og i regjering.
Rikspolitiker og organisasjonsmann
I 1919 kom han inn på Stortinget, som Høyre-representant fra Øvre Romerike. I sin første periode satt han som medlem av veikomiteen. I 1922 hadde Akershus fylke blitt valgdistrikt, og Venger ble innvalgt herfra. Han avanserte nå til formann i post- og telegrafkomiteen, men ble i mars 1923 utnevnt til landbruksminister i Otto B. Halvorsens andre regjering. Halvorsen døde i mai samme år, men Venger fortsatte som landbruksminister i Abraham Berges regjering.
I mellomkrigstida var det mange regjeringsskifter, og i juli 1924 gikk Berges regjering av. I 1926 ble imidlertid Venger statsråd på nytt, nå som arbeidsminister i Ivar Lykkes regjering. Han gikk av som statsråd da Odelstinget reiste riksrettiltale mot han og andre medlemmer av Berges regjering fra 1923/1924. Tiltalen gjaldt statsstøtten til Den norske Handelsbank. Venger og de andre tiltalte ble imidlertid frikjent da saken kom opp i 1927.[1]
Venger var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre, inkludert fem år som nestformann (1920-25). Som bonde og bygdemann tilhørte han partiets agrarfløy, som på 1920-tallet ofte lå i konflikt med de byliberale, blant annet om landbrukspolitikken. Som landbruksminister (i 1923) la Venger blant annet fram en bondevennlig proposisjon til kornordning.[2]
Som en av bøndenes fremste tillitsvalgte i mellomkrigsåra var han dessuten styremedlem i Felleskjøpet, Selskapet for Norges Vel og Bøndernes Bank. Venger ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig fortjeneste».[3]
Venger-familien
Anders Venger gifta seg i 1900 med Dagny Hilsen (1873-1935), født i Lier. Hun var datter av en bankkasserer i Drammen, Hans Johan Hilsen, og Karoline Sofie Svendsen.[4] Anders og Dagny Vengers eldste sønn, Hans (1901-91), tok over Venjerbakken. En yngre sønn, Johan (1902-92), kjøpte storgarden Kise på Østre Toten.[5] Anders og Dagny Venger døde med 12 dagers mellomrom vinteren 1935, henholdsvis 23. februar og 7. mars.
Tidligere statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, Amund Venger (1943-2013), var sønn av Hans Venger, og dermed Anders Vengers sønnesønn.
Referanser
Kilder og litteratur
- Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, supplementsbindet, Oslo 1932 (artikkelen om Venger).
- Danielsen, Rolf: Høyres historie 2. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940, Oslo 1984.
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo 1947.
- Anders Johansen i folketelling 1875 for Eidsvoll prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Anders Venger i folketelling 1900 for Eidsvoll herred fra Digitalarkivet.
- Anders Venger i folketelling 1910 for Eidsvoll herred fra Digitalarkivet.
- Haffner, Wilhelm: Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier, Oslo 1949.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 366 og 485.
- Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste
- Store norske leksikon
- Wikipedia på bokmål og riksmål