Arve Opsahl
Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Kristiania, død 29. april 2007 i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som Egon Olsen i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.
Liv og virke
Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på Hammersborg i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for Freia på Nationaltheatret, men ble snart «forfremmet» til Chat Noir, hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets hus på Grünerløkka i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i Scalarevyen i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.
I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på Bygdøy sjøbad. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen Når katten er borte danser Book'n på bordet. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på Edderkoppen hos Leif Juster, men han syntes at Opsahl sang for sterkt. Jens Book-Jenssen syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!
I 1945 kom Opsahls gjennombrudd som grammofonsanger med «Når det kommer en båt med bananer» på Musica-etiketten, den første av mer enn hundre plateinnspillinger. Han hadde senere suksess med «Medisin, medisin med det samme» (1962), «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971) og LP-platen Sett sjøbein (1962).
Opsahl bygde langsomt opp sin posisjon i revyer hos Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversen og Einar Schanke på Chat Noir på 1950-tallet, fram til det store gjennombruddet i begynnelsen av 1960-tallet, da han også ble landskjent via TV.
Hans «marinegast» (som hadde vært i Lissabon) fra Otto Nielsens monolog I marinen (1962) gjorde Opsahl virkelig berømt. Det førte også til gjennombrudd over kjølen, hvor han særlig ble en kjær gjest på Liseberg.
Opsahl spilte også rollefiguren «Bottolph» i filmene Operasjon Løvsprett (1962) og Operasjon Sjøsprøyt (1964). Gast spilte han også i den interskandiaviske filmmusikalen Blåjackor (1964). I Nydelige nelliker (1964) og Sus og dus på by'n (1968) portretterte han småkjeltringen «Slegga». Langt flere nyanser fikk han vise i rollen som «Karl-Alfred Andersen» i filmatiseringen av Sigbjørn Hølmebakks sosialsatire Hurra for Andersens (1966). Det var innledningen på et langt samarbeid med Aud Schønemann. I 1967 ble Opsahl og Schønemann fast engasjert av teatersjef, Toralv Maurstad, ved Oslo Nye Teater. Der hadde de stor suksess i kriminalkomedien Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe i 1969. Stykket ble filmatisert i 1970.
Opsahl gjestet i 1971 Trøndelag Teater i Jaroslav Hašeks Den tapre soldat Svejk og i 1975 Det Norske Teatret som «kirketjener Evensen» i Den store barnedåpen. To ganger spilte han «Dolittle» i My Fair Lady, sist på Chateau Neuf i 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen Kjære lille Norge, som ble filmet.
Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og Sverre Holm («Egon», «Valborg» og «Benny») i Sverre Udnæs' sterke sosial- og alkoholikerdrama Kollisjonen. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet Olsenbanden, om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.
I 1979 sa han ja til Dag Frølands tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til Kanal Frøland i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.
Arve Opsahl gjorde også en stor sosial innsats, særlig med sine mange gratisopptredener for innsatte og for hjemløse.
Revyviser (i utvalg)
- «Det holder det, sa Gundersen, det klarer seg med det» (Kolbjørn Svendsen/Arne Svendsen)
- «Konfektgutten» (Leif Bratberg)
- «Statsborgerlige rettigheter» (Arild Andresen/Finn Bø)
- «Nettopp da blir en ny kineser født» (Sigurd Jansen/Hagge Geigert-Alfred Næss)
Radio
- Inspektør Snusen
- Familien Glum
TV
- Mot i brøstet (som Henry)
Priser og utmerkelser
- 2002: Komiprisens hederspris
- 1991: Amandaprisens ærespris
- 1988: Kongens fortjenstmedalje i gull
- 1972: Leonardstatuetten