Bolla rekefabrikk

Bolla rekefabrikk ble etablert av Torbjørn Johnsen på Bolla på Rolla i Ibestad kommune i 1958.

Bolla rekefabrikk, slik den fortonte seg i glanstida
Foto: Ukjent - Sør-Troms museum

Rekepillemaskiner fra USA og råstoff fra Barentshavet. Dette var bare litt av oppskrifta på suksessbedriften som begynte «i det små». Etter hvert ble dette det største industriforetaket noen sinne i Ibestad kommune.

Bolla betongsteinfabrikk sine lokaler tjente hensikten for rekefabrikken i den første tida.

Oppstarten

Firma Johs. Johnsen, som da ble driftet av Torbjørn Johnsen startet i august 1958 i lokalene etter Bolla betongsteinfabrikk som Annar Johannessen i sin tid drev. Allerede etter en måneds tid var 50 kvinner ansatt i bedriften, og man forventet å utvide med ytterligere 25 i «løpet av nærmeste framtid». De fire mannfolka som var ansatt var i det vesentlige sysselsatt i mottak, verksted og transport.

Gode utsikter

Torbjørn Johnsen forteller at det var håpet om gode resultater som satte ham i gang, for vår del kan vi vel tilføye at han så muligheter der andre så problemer. Det var flere som startet rekefabrikk i Nord-Norge på samme tid. På Bolla ble bedriften forsynt med råstoff fra nærliggende områder med totalt 10 lokale reketrålere i de første åra. Selv la Torbjørn Johnsen tre rekebåter til bedriften. Disse fartøyene var relativt små; fra 97 til om lag 130 fot, men de hadde mannskap på 5-6 mann – hver seg.

 
Torbjørn Johnsen fikk fart på Bolla på Rolla.

Ekspertise

Grunnkompetanse i det å drive en bedrift hadde Torbjørn Johnsen til fulle. Men det å produsere reker for konsum i stort, i industrielt format, manglet han. Dette stanset ikke den driftige og initiativrike mannen fra å satse. Og ekspertisen kom så å si «flytende på ei fjøl» fra GryllefjordSenja: Bjarne Ydstebø (1901-1966) var opprinnelig fra Kvitsøy i Rogaland. Øya er om lag 35 km fra Stavanger. Han hadde gått en lang og kronglet vei med hummereksport fra Rogaland til Europa via egen bedrift i Stavanger som drev med kjøp og salg av hummer og import samt salg av not og garn fra 1930, til vakuumpakking av reker på den gamle Albatrossfabrikken i Tromsø sammen med Sverre Idsøe fra 1935. Etter et mellomspill i Egersund ble han hyret inn av Bergen preserving som langt seinere ble til Norwegian preserving. Gjennom dette firmaet kom Ydstebø nordover, for å lede en ny rekefabrikk. Da finner vi ham både i Bodø og Gryllefjord, før han altså i 1958 ble disponent for fabrikken på Bolla.

Prosessen

Den gamle betongfabrikken lå strategisk plassert på Bolla, ved det man den gang kalte dampskipskaia. Huset var stort nok – også til å få plass til flere folk etter hvert. Rekelastene som kom inn på kvelden ble kokt i første etasje. Og fra morgenen startet pillinga i andre etasje – manuelt – av kvinner i alle aldre. Arbeidet foregikk på akkord; hurtighet var nok ikke bare en dyd, men ble kanskje også belastende. De ferdigpillede rekene ble lagt i blikk-esker som så gikk videre til en falsemaskin, som falset lokket på. Deretter gikk eskene ned i første etasje for der å gjennomgå en for den tid, meget interessant prosess. Gjennom et hull ble all luft sugd ut av eskene, før hullet ble tettet. Det var Bjarne Ydstebø som hadde patentrettigheten til vakuumiseringsmaskinen; den eneste i sitt slag i Norge. Etter at all luft var borte, ble eskene kokt, for slik å sikre seg mot lekkasjer. Så fikk de påklistret etikett, og var klar for eksport.

Stort marked

Det ble etter hvert eksportert vakuumpakkete reker fra Bolla på Rolla i Ibestad til Sverige, Finland, Tyskland og Sveits. Og Ydstebø var klar på at dette ville bli «god butikk». Rekepillemaskin var uaktuelt å installere, for Ibestaddamene hadde mestret jobben svært så godt- allerede fra starten. Det gjorde at han heller ikke fryktet konkurransen fra andre mer «moderne» bedrifter med sine løsninger. Dessuten var markedsutsiktene de aller beste. Dette anså han nok med sin bakgrunn fra - og de erfaringer han hadde, både fra Stavanger og Egersund der de største avtakerne var det britiske marked.

Store planer

Bedriften på Bolla ble etter hvert stor, ja den ble ledende i øykommunen. Og rogalendingen med de store vyer så flere mulige stor-prosjekt i en ikke så altfor fjern framtid.

 
Bolla jernstøperi sine lokaler sto, selv om firmaet var nedlagt.

Lokalene etter det nedlagte Bolla jernstøperi var «blinket ut» til å skulle bli produksjonslokaler for vakuumisert hvalkjøtt. Denne produksjonen hadde disponenten planer om å utvikle med Forsvaret som den store mottaker. Dette ble det intet av, og snart måtte gründeren fra Kvitsøy kaste inn håndkleet. Han ble syk og forlot Ibestad som en noe nedbrutt mann, men etterlot seg en rekefabrikk som var liv laga fram til et par år inn i årtusenskiftet.

Modernisering

Den ikke mindre innovative lokal-patriot Torbjørn Johnsen, lot seg ikke stanse. I 1975 ble det installert rekepillemaskin i de da etter måten nye produksjonslokalene. I mellomtida kjøpte han inn buss, som ble benyttet til å frakte damer fra hele Ibestad til og fra Bolla. Så vokste sønnen Lars også til, og midt på 1990-tallet dro han over til New Orleans for å studere produksjonen og bruken av en splitter ny rekepillemaskin ved Skrmetta Machinery Corporation.

Vansker

I 2000 var situasjonen imidlertid blitt svært vanskelig. Markedssituasjonen forverret seg og toll-barrierene økte på. For å bøte på dette ble det gjort søk i det europeiske rekemarkedet og det ble etter hvert knyttet kontakt med firma Royal Greenland, som kom inn i det som sommeren 1986 var blitt til Rolla Seafood. Dette bedret situasjonen i noen tid, men i 2002 ble det vedtatt å legge ned. En æra var slutt og om lag 50 mennesker mistet sitt utkomme.

Ny start?

Det ligger en ikke uvesentlig kapital i form av de mange tonn rustfritt stål, som rekepilleanlegget var laget i, på lager i Rolla Seafoods anlegg på Bolla. Det er dertil en stor kapital i selve anlegget – som havnedybden til tross, igjen kan komme lokalsamfunnet til gode.

Kilder

  • FISKERIDIREKTORATETS SMÅSKRIFTER, Nr. 6. 1951, Fiskeridirektøren juni 1951.
  • Harstad Tidende 19. sept. 1958: «Rekefabrikken på Bolla blir en av de største i landsdelen».
  • ldsøe, Sverre & Bjarne Ydstebø: Framgangsmåte til konservering av rogn, Oslo 1951
  • Jenset, Roe, Hamnvik - samtale.
  • Johnsen, Lars og Torbjørn – samtaler.
  • Lokalaviser i Rogaland og Troms fra årene 1930 til 1957.
  • Monstad, Margit: Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1951 - Nr. 3, 1953.
  • Richardsen, Helge: Nord-norsk fiskeindustri - erindringer og tanker-. Tromsø 1984.
  • Sæterskar, Johs.: Det norske næringsliv, Rogaland fylkesleksikon, Bergen 1950.
  • Ydstebø, Anne Lise, Sola i Rogaland – samtale.
  • Ydstebø. Einar, Kvitsøy i Rogaland – samtale.
  • Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie, bd. 3, Tromsø 1971.