Brønnøya (Asker gnr 41)

Brønnøya er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i Asker med adresse Brønnøyveien 20. Langåra (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

Brønnøya
Den vakre hovedbygningen ble reist av Plathe-familien i 1914. Foto: Miriam S. Dahl (2008).
Sokn:	Holmen
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	41
Adresse:	Brønnøyveien 20

I 1892 kjøpte Caspar Donato Brambani Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, Brønøens Kalkfabrik, ble reist og drevet av Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk der Brambani var direktør og grosserer Frithjof M. Plahte på Høvik aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. Herbert Plahte satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning utformet av arkitekt Thorvald Astrup (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.

I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe, 20 småfe. 1939: 162 dekar dyrket jord (herav 132 dekar grasproduksjon), 3 hester, 20 storfe, 7 griser.

Husmannsplasser under Brønnøya

Brønnøyovnen (første gang registrert 1771), Brønnøyplassen (1825).