Bruvik

Bruvik er et tettsted som ligger på sydøstsiden av Osterøy i den sydlige del av den tidligere Bruvik kommune i Hordaland. Bruvik kommune bestod i perioden 1870-1964 av Bruvik sokn, Dale sokn og Stamnes sokn. Kommunen omfattet landskapet på begge sider av Sørfjorden og Veafjorden i Nordhordland i Hordaland fylke. Området tilsvarer den østlige del av Osterøy og fastlandet på den andre siden av fjorden, fra grensen mot Trengereid i syd til nord for Stamnes.

Administrativ historie

Da formannskapslovene ble innført i 1838, bestod Haus prestegjeld og formannskapsdistrikt i Nordhordland prosti i Søndre Bergenhus amt (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, Mjelde sokn, Gjerstad sokn, Bruvik sokn og Stamnes sokn.

Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede Bruvik prestegjeld med Bruvik som hovedsokn.

Bruvik kommune

Utdypende artikkel: Bruvik kommune

Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til Haus kommune, i nordvest til Hosanger kommune, i nord til Modalen kommune, i vest til Evanger kommune og i syd til Samnanger kommune.

Ordførere i Bruvik kommune.

Den 1. juli 1911 ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet, og de følgende gårdene i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med tekstilfabrikken Dale Fabrikker AS lå også i Dale sokn.

I 1933 ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Tettstedet Vaksdal med Vaksdal Mølle lå i Vaksdal sokn.

I 1964 ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene Vaksdal og Osterøy.

I 1968 ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes.

Tettstedet Bruvik

Gårdene Ytre-Bruvik, Kyrkje-Bruvik og Indre-Bruvik og tettstedet Bruvik ligger sørøst på Osterøy, omtrent der Sørfjorden fra vest og Veafjorden fra nord møtes. Bruvik var opprinnelig kirkested, handelssted, poststed og adminsitrativt sentrum for gårdene på begge sider av Veafjorden og den innerste del av Sørfjorden. Det var fjorden som var hovedferdselsåren. Men allerede kort tid etter etableringen av Bruvik herred i 1870, startet utbyggingen av industristedene Vaksdal og Dale og Vossebanen ble anlagt på fastlandssiden av Sørfjorden og Veafjorden. Som følge av den befolkningsmessige, økonomiske og samferdselsmessige utvikling knyttet til fremveksten av tettstedene Vaksdal og Dale, ble både det kirkelige og administrative fokus flyttet bort fra Bruvik tettsted mot disse to nye befolkningssentra i kommunen. Etter 20-30 år mistet Bruvik tettsted sin århundrelange betydning som senter for befolkningen i området. I dag (2011) er Bruvik et levende tettsted i Osterøy kommune.

Ulvsnesøy

Foto: Frode H. Korneliussen

I fjorden mellom Bruvik på Osterøy og Vaksdal på fastlandet ligger Ulfsnesøy. I 1880 fikk «Redningsanstalten for forsømte og vanartede børn» skjøte på øya av brukerne på Kyrkje-Bruvik. Fra 1900 het institusjonen «Ulfsnesøens Skolehjem for forsømte Gutter», fra 1951 «Ulfsnesøy skole for gutter med tilpasningsvansker». I dagligtale ble brukt «Ulfsnesøy skolehjem». Skolehjemmet ble nedlagt i 1981. I dag (2018) fungerer stedet som Bergen kretsfengsel avdeling Osterøy.

Tettstedet Dale

Etableringen av tettstedet Dale (i 1964 ble navnet endret til Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i 1878. Høsten 1879 var den første bomullsfabrikk i gang. Denne fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine bomullsvarer ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.

Ullvarefabrikken ble oppført i 1889. Utbyggingsområdet lå i Kvammen, utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Industriarbeiderne med familier som flyttet til Dale utgjorde raskt flere hundre og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken.

I 1883 ble Dale stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik, først to km til sjøen ved Dalevågen, deretter 15 km med båt (robåt) sydover Veafjorden. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra 1911 ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i 1937 samlet på Dale. I 1955 ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. Dale har også siden opprettelsen av Vaksdal kommune i 1964 vært administrasjonssentrum i den nye kommunen.

Tettstedet Vaksdal

Tettstedet Vaksdal vokste frem omkring Vaksdal Mølle som ble satt i drift i 1872. På begynnelsen av 1900-tallet var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der Vaksdalselva renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårdene utbygget med arbeider-, funksjonærboliger, butikker og annen servicevirksomhet for befolkningen. Tettstedet Vaksdal var etablert.

I 1883 ble Vaksdal stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Vaksdal soknet opprinnelig til Bruvik kirke i Bruvik på den andre siden av Sørfjorden. I 1933 fikk tettstedet Vaksdal sin egen kirke, da den nye Vaksdal kirke ble innvigd og Vaksdal sokn ble opprettet.

Samferdsel

Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området.

Vossebanen fra Bergen til Voss, som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I 1909 åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra Bergen til Oslo gjennom Bruvik kommune.

Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot Voss, slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før Stanghelle stasjon. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger.

Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom Bergsdalen, over fjellet ved Hamlagrø og ned til Bulken i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over Stanghelle og Vaksdal til Trengereid og Bergen, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye E16 fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen.

Økonomisk historie

Vibe, Johan: Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt. Utg. Olaf Norli, 1896. Informasjon i artikler om hvert herred:

Herred	Antall innbyggere i 1890	Gjennomsnitts skyld pr. bruk i 1890	Formue pr. innbygger i 1890	Inntekt pr. innbygger i 1890	Antall fattigunderstøttede i 1890
Hosanger og Modalen	3.484	2,27	kr 337,-	kr 67,-	53 (1,52 %)
Haus	5.054	1,89	kr 423,-	kr 118,-	83 (1,64 %)
Bruvik	3.472	1,94	kr 467,-	kr 125,-	56 (1,61 %)
Evanger	2.101	1,98	kr 287,-	kr 91,-	66 (3,14 %)
Voss	6.392	3,95	kr 741,-	kr 101,-	156 (2,44 %)
Vossestrand	2.001	3,44	kr 463,-	kr 81,-	38 (1,90 %)

Gyldendal Store Konversasjonsleksikon. Trykt i desember 1959. Anslått formue og inntekt i artikkel om hvert herred:

Herred	Antall innbyggere i 1958	Formue pr. innbygger i 1958	Inntekt pr. innbygger i 1958
Hosanger og Modalen	3.100 (-11 %)	kr 4.548,-	kr 2.838,-
Haus	10.071 (99 %)	kr 6.116,-	kr 3.743,-
Bruvik	5.788 (66 %)	kr 11.178,-	kr 4.336,-
Evanger	1.413 (-33 %)	kr 12.738,-	kr 3.184,-
Voss	10.150 (59 %)	kr 6.876,-	kr 3.635,-
Vossestrand	1.551 (-22 %)	kr 6.898,-	kr 2.707,-

Gårder i Bruvik kommune

Vaksdal bygdebok, utgitt av Vaksdal bygdeboknemnd, band I Bruvik sokn av Brita Skre 1981, band II Dale sokn av Brita Skre 1974 og band III Stamnes sokn av Brita og Ivar Skre 1965, beskriver følgende 64 matrikkelførte gårder i de tre soknene som utgjorde det tidlighere Bruvik herred (1870-1964):

I Bruvik sokn på sørøstsiden av Osterøy: Bruvik, Indre – Bruvik, Kyrkje og Seilæ – Bruvik, Ytre – Hekland – Kyrkjeteigen – Løtveit – Olsnes – Skaftå – Stokke – Vassdal – Vik.

I Bruvik sokn på fastlandet: Boge, Indre – Boge, Ytre – Hana – Herfindalen – Jamne – Langhelle – Rødberg – Sandvik – Sedalen – Skreiæ – Stavenes – Vaksdal.

I Dale sokn på østsiden av Osterøy: Blomdal – Blødal – Børsli – Fokstad – Grøtå – Hesjedal.

I Dale sokn på fastlandet: Dale – Fossmark – Helle – Stanghelle.

I Stamnes sokn på nordøstsiden av Osterøy: Bukkstein – Gammersvik – Grøsvik – Kallestad – Kallvik – Mo – Toskedal – Veo.

I Stamnes sokn på fastlandet nord for Osterøy mellom Romarheimsfjorden og Eidsfjorden: Brørvik – Elvik – Mellesdal – Simenes.

I Stamnes sokn i Nedre Eksingedal: Eide – Eikefet – Eikemo – Fyllingslid – Hesjedal – Kalland – Kvamme – Kvåstad – Leiro – Myster.

I Stamnes sokn i Bolstadfjorden: Dalseid – Dyvik – Furnes – Stamnes – Stamnesleiro – Straume – Verpelstad – Vik – Øyo.

Kilder og litteratur

Digitalarkivet: Folketelling 1801 Hougs prestegjeld, Brudvig sokn og Stamnes sokn. Folketelling 1865 Haus, Brudvig/Brudvik sokn og Stamnes sokn. Folketelling 1875 Bruvik. Folketelling 1900 Brudviks. Folketelling 1910 Bruvik.
Digitalarkivet: Skanna kirkebøker, Haus 1691-1870. Skanna kirkebøker, Bruvik 1869-1937. Skanna kirkebøker, Vaksdal/Eksingedal 1869-1900. Skanna kirkebøker, Vaksdal/Stamnes.
Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS
Skre, Brita: Vaksdal bygdebok. Band I. Bruvik sokn. Vaksdal bygdeboknemnd, 1981.
Skre, Brita: Vaksdal bygdebok. Band II. Dale sokn. Vaksdal bygdeboknemnd, 1974.
Skre, Brita og Skre, Ivar: Vaksdal bygdebok. Band III. Stamnes sokn. Vaksdal bygdeboknemnd, 1965.
Vaksdal Historielag: Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn.