Dovrebanen

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.

Foto: Jernbanemuseet.

Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.

Arkitekt Paul Due (1835-1919).

Foto: Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.

Arkitekt Erik Glosimodt (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.

Foto: Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.

25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

Stasjonsoversikt

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader
Hamar	1894	Hamar	Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen	Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862.
Jessnes	1894	Ringsaker	Dovrebanen,	Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921.
Brumunddal	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Stasjonen ble kalt Brumund de første årene.
Veldre	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Rudshøgda	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926.
Tande	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon.
Moelv	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Nylig oppgradert.
Ring	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Bergsvika	1937	Ringsaker	Dovrebanen	Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.
Grønvold	1937	Ringsaker	Dovrebanen	Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Lillehammer	1894	Lillehammer	Dovrebanen	Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.
Fåberg	1894	Lillehammer	Dovrebanen	Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965.
Hunder	1894	Øyer	Dovrebanen	Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971.
Øyer	1894	Øyer	Dovrebanen	Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919.
Tretten	1894	Øyer	Dovrebanen	Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta.
Losna	1896	Ringebu	Dovrebanen	Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
Fåvang	1896	Ringebu	Dovrebanen	Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921
Ringebu	1896	Ringebu	Dovrebanen	Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi.
Hundorp	1896	Sør-Fron	Dovrebanen	Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.
Harpefoss	1896	Sør-Fron	Dovrebanen	Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt.
Vinstra	1896	Nord-Fron	Dovrebanen	Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen.
Kvam	1896	Nord-Fron	Dovrebanen	Stasjonen er ubemannet fra 1994.
Sjoa	1896	Sel	Dovrebanen	Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell.
Otta	1896	Sel	Dovrebanen	Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen.

Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.
Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.
Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet
Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet
Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet
Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet
Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader
Sel	1913	Sel	Dovrebanen	Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Brennhaug	1913	Dovre	Dovrebanen
Dovre	1913	Dovre	Dovrebanen
Dombås	1913	Dovre	Dovrebanen	Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes.

Dombås-Støren

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.

I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.

Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.

Stasjonsarkitekturen

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader
Fokstua stasjon	1920	Dovre	Dovrebanen	Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Vålåsjø	1915	Dovre	Dovrebanen	Ferdig 1915, åpnet 1921.
Hjerkinn	1921	Dovre	Dovrebanen
Kongsvoll	1921	Oppdal	Dovrebanen
Drivstua	1921	Oppdal	Dovrebanen
Engan	1921	Oppdal	Dovrebanen	Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
Driva	1921	Oppdal	Dovrebanen
Oppdal	1921	Oppdal	Dovrebanen
Fagerhaug	1921	Oppdal	Dovrebanen
Ulsberg	1921	Rennebu	Dovrebanen
Berkåk	1921	Rennebu	Dovrebanen
Garli	1921	Midtre Gauldal	Dovrebanen
Soknedal	1921	Midtre Gauldal	Dovrebanen
Støren	1864	Midtre Gauldal	Dovrebanen

Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.
Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.

Se også

Trondhjem-Størenbanen

Kilder

Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
Store norske leksikon.
Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
Jernbaneverket
Jernbanemuseet
Bane NOR fra 01.01.2017
Jernbane.net
«Banedata 2004»
Kulturminnesøk
Dovrebanen på Wikipedia på bokmål og riksmål

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.