 Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970. Foto: Bodil Randers Heen. (født 4. april 1905 i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner. Les mer …
 Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946. Foto: Ukjent / FNs fototjeneste , f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen. Les mer …
Likvideringer under andre verdenskrig refererer til sanksjonerte drap på sivile utført av motstandsbevegelsen. Hovedårsaken til at slike likvideringer ble utført, var behovet for å sikre motstandsnettverk mot opprulling. Angivere og folk knytta til politiet var derfor ofte mål for likvideringer. Sanksjoneringen kunne enten komme gjennom en direkte ordre fra høyere hold, eller avgjørelsen kunne tas lokalt i henhold til fastsatte regler dersom likvideringen måtte foretas raskt for å sikre nettverket eller hindre at en planlagt aksjon ble forpurret. Les mer …
 Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. Foto: Chris Nyborg (2013) var ei sabotasjegruppe i Oslo som var aktiv i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse. Formelt var den underlagt Kompani Linge (NORIC), og ble av medlemmene omtalt som «NORICs Oslo-avdeling». Mye på grunn av at kjente personer som Sønsteby og Max Manus var medlem av gruppa har den fått svært stor oppmerksomhet, selv om den var mindre og utførte færre aksjoner enn Milorg D-13s sabotasjegruppe AKS 13000.
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 18. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til Arbeidstjenesten og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tallaksen, falt i 1944. Les mer …
 Kommandosoldater ser på brennende fiskeoljetanker under raidet. Foto: Kaptein Capt. Tennyson d'Eyncourt / War Office (1941) ( Operation Claymore), også kjent som Svolværraidet, var et raid mot tyske mål i Lofoten. Det ble gjennomført av SOE den 4. mars 1941. 52 nordmenn fra Noric 1, senere kjent som Kompani Linge, deltok; blant dem var kaptein Martin Linge. Raidet rettet seg mot mål i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. Skip med samlet tonnasje på 19 000 ble senket, og 18 bedriftslokaler ble ødelagt. Videre ble 213 tyskere og 12 medlemmer av Nasjonal Samling tatt til fange. Les mer …
 Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970. Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.
Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm. Les mer … | .jpg)
