Arne Kjelstrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Kjelstrups navn er å finne på minnesmerket på Vemork over tungvannssabotasjen 28. februar 1943.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Arne Kjelstrup (født 30. oktober 1913 på Rjukan, død 5. mai 1995 i Bærum) var sersjant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han deltok i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork.

Han var sønn av kontorsjef Fredrik Kjelstrup (1877–1968) og Agnes Bolette f. Mortensen (1882–1974). Han hadde en eldre bror Johan og en tvillingbror Leif. Familien flyttet til Sauda i 1918, Oslo i 1921 og Malurtåsen i Bærum i 1923. Flyttinga skyldtes at faren fikk nye jobber, først på Saudefallene A/S og så i det private Kringkastingsselskapet A/S.

Krigsinnsats

De første tre skoleårene hadde han i Sauda, og deretter gikk han på skole i Bærum til han tok examen artium i 1933. Han begynte så i rørleggerlære, og ble etter hvert rørleggermester. Da krigen kom i april 1940 bodde han hos foreldrene i Bærum. Den 9. april kjørte han sin far på jobb i Odd Fellow-bygningen i Oslo sentrum. Radioen meldte om tyske styrker ved byen, og de kunne se at det ble skutt med mitraljøser mot tyske fly fra taket på Ingeniørenes Hus. Hjemme i Bærum igjen så ha at rasjoneringsskiltet på bensinstasjonen var vekk, og han fylte alle kanner og dunker han hadde for å sikre seg. Han frakta flere mennesker rundt omkring, vekk fra det Oslo-nære området i Bærum og over til steder som Lommedalen og Asker.

Litt ut på dagen 9. april 1940 pakka han ryggsekken og tok med seg ski, og dro ned til en kaptein i Hæren som han kjente på Høvik. Kjelstrup hadde gjennomført 48 dagers rekruttskole under denne kapteinen i 1933. Kapteinen visste lite, og Kjelstrup dro videre til Brandbu for å melde seg til tjeneste. Han ble med i kampene i Sør-Norge, og den 15. april ble han såra ved Harestua. Han fikk en kule i magen, og det kunne gått verre om den ikke hadde truffet ei avbitertang han hadde i lomma og mista mye av energien. Han kom seg til Hov sykehus og ble lappa sammen. Kula ble sittende i mageregionen resten av livet. Etter et par uker skrev han seg ut og dro til Gudbrandsdalen. Han fant andre norske soldater, og de streifa rundt uten å være klar over at kampene i Sør-Norge faktisk var over. Den 24. mai angrep de en tysk kolonne ved Rosten bru i Sel, en av de siste kamphandlingene i Sør-Norge denne våren. De var heldige med at de klarte å slå tyskerne, for de kunne ha blitt henretta på stedet dersom de hadde blitt overmannet.

Kjelstrup ville kjempe videre, og forsøkte å komme seg nordover via Sverige. Men den 7. juni 1940 ble han internert i Sverige, og også styrkene i Nord-Norge kapitulerte. Dermed ble planen å komme seg til Storbritannia. I mars 1941 ble han arrrestert, mistenkt for spionasje, i Sverige. Svenskene hadde nemlig blitt klar over hans kontakt med britisk etterretning ved den britiske legasjonen i Stockholm. Han ble utvist, men heldigvis ble han satt på et fly til Moskva, og ikke overlevert til okkupasjonsmyndigheten i Norge. Etter en lang reise kom han i oktober 1941 til London, og deretter kunne han raskt melde seg til Kompani Linge.

i 1943 var det klart at produksjonen av tungtvann på Vemork var i gang igjen, og Kjelstrup kom inn i gruppa som skulle sendes inn for å sabotere fabrikken. Etter aksjonen unnslapp de den store tyske styrken som lette etter dem, og sammen med Knut Haukelid fikk Kjelstrup i oppdrag å bli igjen for å opprette ei motstandsgruppe. I oktober 1943 dro Kjelstrup over til Sverige, og videre til London.

Han ble sendt til Norge igjen i oktober 1944 sammen med Leif Tronstad for å sikre norsk infrastruktur. Denne aksjonen fikk kodenavnet Operasjon Sunshine. Bakgrunnen var at tyskerne brukte den brente jords taktikk i nord, og man måtte sikre at de ikke ødela blant annet kraftanlegg i Telemark og Buskerud. Kjelstrup ble sjef for gruppa Starlight, som dekka området Kongsberg og Numedal. Aksjonsgruppa hans skulle koordineres og bygges sammen med Milorg D16 i dettte området, med hovedkvarter nord for Lampeland. Like før juli 1944 holdt flere fra gruppa, inkludert Kjelstrup, på å bli tatt i en tilfeldig tysk veisperring. Men de to i bilen som var kjent for tyskerne klarte å komme seg ut med alle våpen de hadde med seg, og sistemann slapp gjennom sperringa. De tre som smatt unna ble rett og slett redda av at tyskeren ble blenda av billysene og ikke så at de løp vekk fra bilen. Styrken de bygde opp tok etter hvert imot store mengder våpen, ikke primært med tanke på trefninger med tyskerne mens krigen pågikk, men for å kunne sette opp store nok styrker i sluttfasen og under frigjøringa i tilfelle tyskerne begynte å skulle ødelegge infrastruktur.

Etter krigen

Under det siste krigsåret ble han kjent med Ingeborg «Tulla» Irgens. De fant tonen, og etter hvert avgjorde hun Kjelstrups framtid. For å både finne ut hvor interessert hun var i ham og å avgjøre sitt framtidige yrkesvalg spurte han henne om hun helst ville være gift med en yrkesoffiser eller en rørlegger. Hun svarte «rørlegger», og dermed var det avgjort. De gifta seg på Kongsberg sommeren 1945. De dro til Sverige en periode, og han tok ingeniøreksamen der. De fikk to barn i løpet av de neste årene, og i 1951 kunne han endelig få autorisering som rørlegger i Oslo – det hadde han ikke rukket før krigen kom. Etter å ha arbeida for andre noen år starta han eget rørleggerfirma i 1966. Paret bosatte seg i Nadderudveien i Bærum.

Han døde bare tre dager før 50-årsjubileet for frigjøringen. Han ble bisatt fra Haslum kirke.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Kjelstrup&oldid=1898267»