Jordbruksvatninga på Østre Toten tok så smått til i mellomkrigsåra, då grønsaksdyrkarane i Totenvika la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå Mjøsa. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i kommunen og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster. Les mer …
Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986).
Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt.
Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.
Les mer …
 Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873 Carl Plünnecke, fullt navn Heinrich Conrad Carl, (født 9. oktober 1850, død 2. mars 1947) var Fredrikstads første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etter hvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han giftet seg med Hanna Mathilde Johannesen 9. mai 1880 og de fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – Plünneke.
Carl var sønn av Heinrich Plünnecke og Karoline Schwalenberg, en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk kopper og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til Kristiania, før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi frankofile kunder sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i Fredriksstad Tidende. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i Tidende at «Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.».
Vennen Anth. B. Nilsen beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser. Les mer …
 Stasjonsområde ved Leirsund. Foto: Ukjent, omlag 1910. Leirsund Vannforsyning i Lillestrøm kommune ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Lauritsen Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
Les mer …
| 
.jpg)
.JPG){kind=link}
.jpg){kind=link}
