Fredrikstad kommune
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
| Fredrikstad | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3004 |
| Fylke | Viken |
| Kommunesenter | Fredrikstad |
| Areal | 286.72 km² |
| Areal land | 284.45 km² |
| Areal vann | 2.27 km² |
| Folketall | 80 977 (2018) |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| |
Historie
Fredriksstad ble grunnlagt 12. september 1567 av kong Fredrik II på østsiden av Glomma, hvor Gamlebyen ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av byen Borg (Sarpsborg), som ligger 15 km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med Den nordiske syvårskrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i 1569. Byens innbyggere livnærte seg av jordbruk, handel og skipsfart og flere av borgerne deltok allerede fra slutten av 1500-tallet i den alt viktigere trelasthandelen.
Det store skillet i byens historie de første hundreårene kom midt på 1600-tallet med anleggelsen av Fredrikstad festning. Byen ble med det omgjort til en festningsby med voller og vollgraver rundt den sivile bebyggelsen. Festningen ble oppført etter nederlandske forbilder og sentrale arkitekter for festningsverkene var blant andre Willem Coucheron og Johan Caspar de Cicignon. Festningen ble viktig som depot og et trygt oppmarsjsted for den norske hæren. Den tjente også en viktig rolle for flåten. Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709, under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720).
Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, høkere og brennevinstappere var det mange av.
Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av Glomma. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby.
Det neste store skillet i Fredrikstads historie kom med avskaffelsen av sagbruksprivilegiene i 1860. Det førte til Fredrikstads kraftigste og viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets betydelige industribyer med sagbruksindustri, teglverksindustri og senere skipsbyggingsindustri. Senere fikk også stenindustrien, den mekaniske verkstedindustrien og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads. Byens folketall ble mangedoblet i løpet av 1800-tallet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene.
Fredrikstad i nyere tid
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad mekaniske verksted (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877).
Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. FMV la ned driften i 1988, og Fredrikstad har i denne perioden gått fra å være en tradisjonell industriby til å bli en by dominert av servicenæringen. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Det er fremdeles større industribedrifter i byen, for eksempel Norsk teknisk porselensfabrikk (NTP) og Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkervarer). Det er få statlige arbeidsplasser i byen, men ett unntak er Medietilsynet, som holder til i Fredrikstad sentrum og Sykehuset Østfold.
I 1901 valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var Cissy Mathiesen og Natalia Bing for Høyre, og Ingertha Johnsen og Josefine Johansen for Avholdsgruppen.
Fredrikstad som garnisonsby
Historisk sett har den militære tilstedeværelsen spilt en helt sentral rolle i byens historie - helt fra anleggelsen av de første provisoriske befestninger i 1640-årene. Den permanente Fredrikstad festning ble anlagt i 1660-årene og fungerte som et operativt festningsverk frem til 1903, men det militære nærværet i byen skulle vare helt frem til 2002, da Forsvaret la ned garnisonen i Gamlebyen. Den militære bygningsmassen er derimot fremdeles eid av Forsvaret.
Foruten festningsverkene fra 16- og 1700-tallet, som er en synlig og domnerende del av byen, finnes også befestninger fra senere tid. Fortet på Kjøkøy som ble forvaltet av sjøheimevernet ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum. Et tilsvarende fort - Torgauten - ble bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen brukt av det norske forsvar frem til ca 1985 da det ble museum. Det norske forsvaret påbegynte et tidligere fort noe nord for Torgauten ca 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner en to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitz kanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.
Kjente personer fra Fredrikstad
- Ole Peter Pettersen (1822-1901), metodismens grunnlegger i Norge.
- Roald Amundsen (1872-1928), polfarer.
- Arne Svendsen (1884-1958), revyforfatter og skuespiller
- Kathrine Simonsen (1903-1985), skolepsykolog, speider og filatelist.
- Egil Hovland (1918-2013), komponist
- Vivi Haug (1936-2014), skuespiller.
- Georg Apenes (1940-2016), direktør i Datatilsynet.
- Ragnar «Joker» Pedersen (1942-2007), humorist, vitsetegner og revyforfatter.
- Egil «Drillo» Olsen (1942-), fotballtrener.
- Dennis Storhøi (1960-), skuespiller.
Tettsteder i Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune har dessuten en rekke mindre tettsteder innen sine grenser: Glosli hadde pr. 1.1.2006 656 innbyggere, Alshus 1205 innbyggere, Øyenkilen 569, Slevik 1002, Lervik 2348.
Tettstedet Saltnes ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2033 innbyggere, derav bor 92 i Fredrikstad kommune.
I og rundt Fredrikstad ligger også flere tradisjonelle småsteder. Noen har etter hvert grodd inn i det større bylandskapet, men har fremdeles bevart mye av sine opprinnelige småstedsmiljøer:
- Øst for Glomma
- Vest for Glomma
- Sør for Vesterelva
- Vest for Seutelva
Se også
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Fredrikstad kommune» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |