 Brannen brøt ut i enkefru Meitz' bolig, omtrent der Voldportgaten 74 ligger i dag. Foto: Trond Svandal (2008) var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen. Les mer …
 Sydlige del av Cicignon sett fra kirketårnet. Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1903) er en bydel i Fredrikstads kommunedel sentrum, på vestsiden av Glomma. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av Ferjestedsveien og elven, bydelen er anlagt på området der Cicignon fort lå tidligere. Grunnen utenfor fortet tilhørte gården Ny-Nygaard. En bevarings- og reguleringsplan som ble vedtatt i bystyret i 1986 tøyde disse grensene slik at bydelen nå omfatter området som ligger mellom J.N. Jacobsens gate, Hans Jacob Nilsens gate/ St. Croixgate og elven. Dette betyr at en del av området som tidligere tilhørte Ny-Nygaard ble tillagt Cicignon. Les mer …
 Ingeborg Møller ca. 1930-1935. Foto: Ukjent. (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule.
Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar. Les mer …
 Gaaserudgården, bygget på oppdrag av Christian Mørch etter bybrannen i 1830. el. Knud Christian Mørch ( 1789– 1869), grosserer og kjøpmann i Fredrikstad. Fredrikstads ordfører i 1839. Han var sønn av skipsreder og grosserer Lars Mørch, en av Fredrikstads rikeste menn på begynnelsen av 1800-tallet, og hans hustru Maren Maria Holst. Christian ble også en av byens ledende kjøpmenn og av de rikeste menn i byen. Han innehadde en rekke verv i byen, blant annet hospitalsforstander, branninnspektør og ordfører. Les mer …
Folk holdt dyr i Fredrikstad som alle andre steder. Dyrene ble om natten holdt i uthus i gårdene. Vi kan vel se levende for oss bakgårder med høns trippende omkring med en lat hund i bånd på trygg avstand. Med i det idylliske bildet kan vi se for oss ei søt lita jente som mater tippene og klør hunden litt bak øret? Om morgenen ble kyr drevet ut på beite på byens marker, og ble ført tilbake innen portene ble stengt for natten. Romantiske bilder fra gamle dager kan imidlertid ofte være litt for romantiske. Les mer …
 Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig. Les mer … | 
_2.jpg)
