Forside:Fredrikstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Birgitte Christine Kaas (født 1682, død 1761) var salmedikter, og bodde på Elingård i Onsøy. I dag huskes hun som en av 1700-tallets mest særpregede kvinneskikkelser, og som en myndig representant for 16- og 1700-tallets adel. Hun var en kapabel dikter, og hennes salmeoversettelser var i bruk lenge etter hennes død.   Les mer …

Åttende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Voldportgaten i nord, Kirkegaten i øst og Torvgaten i sør. Bygningene i kvartalet er stort sett oppført etter bybrannen i 1830 som fullstendig raserte kvartalet. Kvartalet ble også totalskadd under brannen i 1764. I kvartalet finner vi flere av de staseligste murgårdene i byen, som Bullgården, Gaaserudgården og Det gamle rådhuset ved torvet. I tillegg finner vi gården hvor organisasjonen PLUS i mange år hadde utsalg, og hvor PLUS-skolen holder til idag.
Det gamle rådhuset på Kongens torv
Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer …

Femte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Torvgaten i nord, Kirkegaten i øst og Kasernegaten i sør. Her finner vi de eldste private gårdene i Gamlebyen, fra slutten av 1700-tallet. Som det eneste kvartalet med privat bebyggelse i byen, har det ikke vært rammet av brann siden bybrannen i 1764   Les mer …

Voldgaten 12
Foto: Trond Svandal

Voldgaten 12 ligger i trettende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad og var i 2008 hjem for en familie på fem og to hybelboere. I år 1900 bodde 28 mennesker på den samme plassen. En av de 28 var en syerske. I dag er det også en syerske som bor i og eier huset.Byggeåret er ukjent, men vi vet at huset ble skadet i bybrannen år 1830. Huset hadde da mansardtak, og trolig en gavl midt på huset. År 1830 ble huset gjenreist, da med to fulle etasjer. Huset står på granittmur, opptil tre meter tykk.

Det sies at Fredrikstads første bank lå i dette huset, og det er funnet dokumenter under siste restaurering som underbygger dette. Visstnok ble alle banktransaksjoner i Fredrikstad utført i dette huset frem til 1859.   Les mer …

På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Brede Arnesen Nord (født i 1787 på plassen Pinn under Søndre Nord i Brandval i Solør, død 28. august 1817Kambo i Moss) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.   Les mer …

Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler