Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Fredrikstad kommune Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bullgården fra 1767 var Fredrikstads tollkontor. Foto: Trond Svandal Fredrikstad tollsted: Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent av svenskene, og borgerne ønsket å flytte byen til Glommas munning. Den nye byen skulle få en tett forbindelse til sjøveis handel. Fredrikstad fikk også form av festningsby. Handelen i byen ble preget av trelasten som ble fløtet på Glomma og de nærliggende sagene. I 1731 ble det til Fredrikstad importert varer som mandler, muskat og fargestoffet mønje. Skipene som ankom Fredrikstad i 1786 var fordelt med omtrent 1/3 fra Danmark, 1/3 fra England og 1/3 resterende steder som Frankrike, innenriks i Norge, Polen, Skottland og Belgia.   Les mer … Ruth H. Berg i 2008 Ruth Helene Berg (født 8. mai 1924 på Veumbråten i Glemmen) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på Berg ved Elingaard i Onsøy i Fredrikstad kommune. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av Onsøy historielags årsskrift Varden som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård. I Varden 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner: Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.   Les mer … Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes. Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking.   Les mer … Katti Anker Møller Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller. Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892). Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd. I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907. Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort. En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer … Ekserserhuset eller Ridehuset i Gamlebyen i Fredrikstad ligger i tredje kvartal. Det er oppført i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Det er en en-etasjes bindingsverksbygning bygget i enkel klassisitisk stil. Den har en ytre bordkledning og har halvvalmet tak. Bygningen huser idag øvingssal for Akademi for scenekunst.   Les mer … Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion. Foto: Trond Svandal (2008) Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Fredrikstad kommune Bibliografi: Fredrikstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Borge (Fredrikstad) ingen underkategorier Cicignon (Fredrikstad) ingen underkategorier Fredrikstad Cicignon (Fredrikstad) Fredrikstad festning ingen underkategorier Fredrikstad museum MindreAlv Gamlebyen i Fredrikstad Nulte kvartal i Fredrikstad Første kvartal i Fredrikstad Andre kvartal i Fredrikstad Tredje kvartal i Fredrikstad Fjerde kvartal i Fredrikstad Femte kvartal i Fredrikstad Sjette kvartal i Fredrikstad Syvende kvartal i Fredrikstad Åttende kvartal i Fredrikstad Niende kvartal i Fredrikstad Tiende kvartal i Fredrikstad Ellevte kvartal i Fredrikstad Tolvte kvartal i Fredrikstad Trettende kvartal i Fredrikstad Fjortende kvartal i Fredrikstad Femtende kvartal i Gamlebyen Raadhusgaten (Fredrikstad) Glemmen ingen underkategorier Gudeberg (Fredrikstad) Gamlebyen i Fredrikstad Hankø ingen underkategorier Kråkerøy (Fredrikstad) ingen underkategorier MindreAlv ingen underkategorier Onsøy Hankø Rauøy fort Varden (Onsøy) Raadhusgaten (Fredrikstad) ingen underkategorier Rauøy fort ingen underkategorier Rolvsøy (Fredrikstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Smaalenenes Social-Demokrat ingen underkategorier   Andre artikler Sundløkka Amerikagaten Søndre sortiport i Fredrikstad Münsterhuset Ove Holgersen Vind Oscar Graff Gustav Adolf von Kræmer Vollportkurtinen i Fredrikstad Tore Hiorth Oppegaard Fredrikstad Museum Liste over artikler om Fredrikstad kommune Onsøy kommune Oldtidsruta Katti Anker Møller Kirkegaten (Fredrikstad) Raadhusgaten (Fredrikstad) Poul Rønn Anton Wilhelm Scheel (1763–1810) Gaaserudgården i Fredrikstad Ingerd Ottisdotter Oluf Kalips Første kvartal i Gamlebyen Østre Fredrikstad prestegjeld Thora Emilie Jønvik Leverins Efterfølger Johannes Stage Go'biter fra Glade Bjørn Erik Berg (f. 1960) Garder i Fredrikstad Rasmus Andersen (d. 1661)