 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
 Ingeborg Møller ca. 1930-1935. Foto: Ukjent. (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule.
Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar. Les mer …
<onlyinclude>Fjerde kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Raadhusgaten i vest, Kasernegaten i nord, Voldgaten i øst og Tøihusgaten i sør. Her finner vi både prangende offentlige, kommunale bygninger, og mer beskjedne leiegårder. Dette er et kvartal som har vært rammet av brann utallige ganger, og bebyggelsen her er av den yngre i Gamlebyen.<onlyinclude>
Fremtredende bygninger er rekken av kommunale bygninger med front mot Tøihusgaten som ble oppført i 1860-årene. De ble tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet. Her ligger både Det nye rådhuset, Hospitalet og sykehuset. Mot Voldgaten og Kasernegaten finner vi leiegårder fra slutten av 1800-tallet med en tidstypisk bygårdsarkitektur.
Fjerde kvartal før de mange brannene
Fjerde kvartal er av de kvartal i Gamlebyen som har brent flest ganger. En grunn til det er at det har vært et av byens fattigere kvartal, og bebyggelsen har bestått av trehus bygd tett i tett. Bare siden bybrannen i 1764 har kvartalet, eller deler av det brent tre ganger. Det er derfor ingen hus eldre enn 1860-årene bevart. Den gamle hospitalbygningen fra 1670-årene ble revet etter brannen i 1858 og erstattet av dagens bygning fra 1861.
| Kvartalets bygninger
|
| Kasernegaten 54 i Gamlebyen i Fredrikstad huser i dag (2008) kontorer for NRK Østfold. Gården ble oppført på slutten av 1990-tallet, etter kopi av en eldre gård fra 1890-årene. I kjelleren her fant man rester etter den gamle hospitalskirkegården fra 1600-tallet.
|
| Kasernegaten 56 eller Salen, som befinner seg på hjørnet Kasernegaten/Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, ble trolig bygget i 1899. Fra 1900 til 1944 huset bygningen godtemplarlosjen «Frem til seier». Gården ble siden overtatt av menighetssamfunnet «Salen» og den bærer fremdeles menighetens navn. Senere holdt Tanum Tekstilutsalg i mange år til i 1. etasje, mens et tekstilverksted i flere år hadde tilhold i bygningens 2. etasje.
|
|
Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.
|
 Hospitalsbygningen fra 1861 |
Galleri
Fra krysset med Voldgaten i 1910-15.
Fasade mot Tøihusgaten i 1915-30.
Koordinater: 59.20206° N 10.95383° Ø Les mer …
Poul Rønn (født 1716, død 5. september 1789) var sogneprest i Fredrikstad fra 1766 til 1789. Rønn var født i Danmark som fattig bondesønn og ble tidlig foreldreløs. Han ble tatt hånd om av den lokale amtmannen og fikk en teologisk utdannelse. Sognepreststillingen i Fredrikstad var hans første embete, selv om han var da over femti år gammel. Rønn bodde i en staselig to-etasjes murgård i åttende kvartal reist etter bybrannen i 1764. Gaaserudgården ligger her idag.
Da Rønn kom til Fredrikstad lå byen i ruiner etter brannen to år før, men han gjorde sitt for å få oversikt over sitt embete og sine andre stillinger som inspektør for kirken, skolen og hospitalet. En virkelig stor oppgave for Rønn var å få gjenreist kirken og han arbeidet aktivt med det i årene etter ankomsten. Som midlertidig kirke ble tredje etasje i det tømrede provianthuset benyttet. Først i 1779 sto den nye kirken ferdig. Med andre ord i hadde sognepresten i tretten år vært nødt til å holde gudstjenester på et loft! Les mer …
 Aanen Paus var Bullsgårdens første eier. Bygningen er en del endra etter brann i 1830. , trelasthandler og kjøpmann i Fredrikstad. Opprinnelig borger fra Christiania hvor han drev med trelasthandel. I den forbindelse kom han til Fredrikstad. Han giftet seg med en datter av den rike kjøpmannen og vinhandleren Lorentz Koch og tok borgerskap i Fredrikstad i 1767. Les mer …
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841- 1842. Les mer …
| 
_2.jpg)
