Haslum (gård i Bærum)

Haslum har gårdsnummer 1 i Bærum kommune, og ligger like vest for Haslum kirke. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet Haslæim og på 1700-tallet Haslim. Hasla kan ha vært et tidligere navn på Øverlandselva.

Haslum
Haslum østre sett fra Øverland gård. Haslum kirke skimtes til venstre i bildet. Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Haslum
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	1
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Kirkeveien 154
Postnummer:	1344 Haslum

Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under Nonneseter kloster. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til Akershus festning og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av Det kongelige slott.

I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på Haslumseter i Bærumsmarka sammen med gårdene Ramstad og Nordby. Setringen opphørte rundt 1850.

Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom.

Hans Haslum var den eneste fra Asker og Bærum på Riksforsamlingen i 1814. Han vokste opp på Haslum gård.

Østre Haslum

Bruksnr. 1/1, Kirkeveien 154, hadde ved jordbrukstellingen i 1939 482 dekar dyrket jord og 340 dekar skog og annen utmark. Frukthagen var Bærums største med 800 eple-, 50 pære- og 200 plommetrær, samt 4 bikuber. Besetningen var 6 hester, 64 storfe, 22 griser og 70 høns. Gården ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum og har siden vært i familiens eie. Jordveien brukes til kornproduksjon og fruktdyrking.

I matrikkelen for 1903 er Østre Haslum ført med O. Chr. Erichsen som eier eller bruker med matrikkelskyld på 23 mark og 86 øresbol.

Vestre Haslum

Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier Anton Tschudi. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.

I matrikkelen for 1903 er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med matrikkelskyld på 24 mark og 4 øresbol.

Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum

Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for Haslum skole, ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær Haslum stasjon på Kolsåsbanen. Åsterud og Åsteløkken lå sør for Godthaab Rehabiliteringssenter.

Holtet lå nordøst for Dælivannet, like ved Skottaplassen Sørjordet. I matrikkelen for 1903 er Holtet ført som eget bruk med Kristian Gløersen som eier eller bruker av Holtet, med matrikkelskyld på 3 øresbol.

Kilder

• Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket