Holmevannsplassene

Holmevannsplassene, også kalt Holmevandspladsene og Skogstykket var en matrikulert skogseiendom med gårdsnummer 69 i Bærum kommune. Dette gårdsnummeret har ikke egen gårdbebyggelse, men var et område i Bjørumskogene i Kongens almenning på grensen mot Hole. Det har sitt navn etter en holme i vannet, også kalt Niskinnsvannet.

Plassene må ikke forveksles med matrikkelgården Kjaglia gnr. 70 som også ligger i dalen.
Foto: Bærum bibliotek (1946).

Historie

Knut Frandsen kjøpte dette området av Bjørum gård i 1668, slik at dette ble en del av Nesøygodset.

I 1778 kjøpte Conrad Clausen, eieren av Bærums Verk, Bjørum gård med Holmevannsplassene mot en årlig avgift på 40 speciedaler. Bøndene i Vestre Bærum hadde bruksrett i skogen. I 1783 avsto Clausen den østlige delen av Bjørumskogen til bøndene for å innfri bruksretten. Skogen ble delt opp i langstrakte teiger med samme matrikkelnummer som gårdene Vestre og Østre Frogner, Kjaglia, Berger, Bryn, Løken, Brekke, Belset, Økri, Hauger, Levre, Skui, Tanberg og Rud. Bærums Verk holdt tilbake Kastet, to Kjagliaplasser og Skogen med noe skog. Plassene ble kalt leilendingsplasser under Bærums Verk. De lå inne i skogen, var større enn vanlige husmannsplasser og hadde mye kullbrenning og annet skogsarbeid for Verket. Det er 35 bruksnummer på eiendommen.

Navnet Kjaglia kan komme av kjag, et slit og mas for å livnære seg, eller det kan være betegnelse for store bregner og tett vegetasjon.

Utdypende artikkel: Kjaglia (gård i Bærum)

Nedre (Søndre) Kjaglia

Omfattet 1000 mål skog, ble solgt fra Bærums Verk til Hans Frogner på Vestre Frogner gård i Vestre Bærum i 1920, og fraflyttet av brukeren 4 år senere. Frogner flyttet fra da av seterdriften på gården fra Knappnæring seter til Nedre Kjaglia.

Kjaglienga

Bruksnr. 70/14, ble i 1850 solgt fra Bjørum til husmannen Johan Pedersen. I 1939 var Gulbrand Røste bruker for eieren Guthorm Andresen. Bruket var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar var eng tilslått og 20 dekar var natureng. Han hadde 1 hest, 1 kalv, 1 kvige, 4 kyr, 2 smågris, 28 høns og 9 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 3 frukttrær og 20 bærbusker. Det var den siste av leilendingsplassene i Kjaglidalen som var bebodd, så sent som i 1952. Plassen hadde lokomobil dampsag. Kjaglienga lå i en periode under Isi gård, og kaltes da Isienga.

Nordre (Øvre) Kjaglia

Gårdsnr. 70/2, hadde i 1826 blitt solgt fra Bjørum. Plassen var da på 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Det året solgte de 15 favner ved. Plassen ble i 1915 kjøpt av forstkandidat Guttorm Andresen av brukeren Johan Paulsen, som bodde der til 1951. I 1939 var Johan Paulsens besetning 1 hest, 2 kalver, 1 okse, 2 kyr, 2 griser, 60 høns og 31 kyllinger. Plassen hadde 51 dekar jordbruksareal hvor det ble dyrket 3 dekar hvete, 2 dekar havre, og 1 dekar poteter. I hagen var det 14 frukttrær og 25 bærbusker. Plassen har senere vært brukt av speidere.

Kastet (Nedre Mastekastet)

Lå vest for Isielva og nord for Sirisdalsbekken. Navnet kan komme av at det ble hugd mastetømmer i de bratte liene. Leilendingsplassen ble brutt opp midt på 1700-tallet.

Kvernhusdalen

Var en liten husmannsplass under Bryn gård, som også ble kalt Øvre Mastekastet og Sirissplassen. Den lå ved Niskinnbekken i Kjaglidalen. Det skal ha ligget en bekkekvern der, som leilendingsplassene i Kjaglidalen brukte.

Kroken

Kroken var en liten boplass som lå nord vest for Nordre Kjaglia, nede ved Isielva. Fraflyttet ca 1930.

Myra (Salmakerplassen)

Salmakerplassen under Nedre Haug, også kalt Myra var en liten boplass nord for Kroken i Kjaglidalen. Plassen lå under Nedre Haug gård i Lommedalen, som var en del av Bærums Verk.

Svenseplassen

Svenseplassen var en husmannsplass som lå på ei slette vest for Isielva, nord for Kavlebrua. Plassen ble tidlig forlatt.

Skogen

Bruksnr. 69/2 ligger sør for Niskinnvannet. Lokal uttale er Skauen. Gården er et leilendingsbruk som har ligget under Bærums Verk fra 1783, senere under Fearnleys og så Astrups Sollihøgda Skogforvaltning. I 1939 var bruket 200 dekar stort, hvorav 90 dekar var jordbruksareal og 50 dekar barskog. Brukeren Bernhard Larsen hadde 2 hester, 5 kalver, 1 kvige, 3 kyr, 8 sauer, 5 lam og 2 griser. Han dyrket 2 dekar bygg, 3 dekar havre og 2 dekar poteter.

Litteratur

  • Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 231, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3


  Holmevannsplassene er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.