lokalhistoriewiki.no

Iver Olsen (1804–1869)

Iver Olsen (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin.

Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860.
Foto: Ukjent
Kona Karen Marie Olsen f. Biermann (1813–1889).
Foto: Ukjent
Sandaker Brug ligger til høyre på bildet.
Foto: Ukjent / Norsk Teknisk Museum
Iver Olsen lot oppføre denne villaen på Sandakerbakken for seg og sin familie i 1854. I Bakgrunnen Folkvang boligselskap, oppført 1932-1933.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Slekt og familie

Iver Olsen ble født på husmannsplassen Kalverudeie på Biri. Kalverud er et eldre navn på gården Elvestad, og det dreier seg om plassen som ble kalt Kalverudhaugen. Faren Ole Oversen (1775–1821) ble nemlig omtalt som Kalverudhaugen. Han var husmannssønn fra Båbergseie. Mora var Anne Olsdatter Røste (1780–1842), som var gardbrukerdatter fra Røste på Biri, nabogården til Kalverud. De ble gift i Biri kirke i 1774. I 1801 bodde de på en plass under Øveråsen, og har så flytta til Kalverudhaugen før 1804.

Han var eldst av seks søsken, og vi kan sette opp denne familieoversikten:

  • Ole Iversen (1775–1821), husmann.
gift med Anne Olsdatter Røste (1780–1842). Barn:
  • Iver Olsen (f. 1804).
  • Kari Olsdatter (f. 1807).
  • Oline Olsdatter (f. 1810), gift med Lars O. Åsen.
  • Halvor Olsen (f. 1813), gardbruker i Sør-Ekeren.
  • Ole Olsen (f. 1816, eier av Turter i Maridalen fra 1845.
  • Børre Olsen (f. 1818).

Familien var haugianere, og Iver dro til Christiania som 19-åring i 1823, med anbefalingsbrev fra haugianerne på Biri til Hans Nielsen Hauge. Han fikk arbeid på Bakke mølle som var eid av Hauge.

Iver Olsen gifta seg i 1836 med Karen Marie Biermann (1813–1889). Hun var datter av kjøpmann Johan Fredrik Biermann, og ble født på Dælenenga. Frierbrevet han skrev til henne er bevart. Det omtales som velformulert, men omstendelig[1], og det skinner gjennom at han nok ikke følte seg verdig. Selv om han hadde blitt lærer og på dette tidspunkt var på nippet til å slå seg opp som brukseier, var det fortsatt husmannssønnen som fridde til datteren til en velstående kjøpmann. Faren skal ikke ha vært helt fornøyd, men snudde raskt og ble en viktig forretningspartner og døråpner. Ekteskapet ble inngått i Gamle Aker kirke den 10. november 1836; Iver er ført som skolelærer da de gifta seg.

Paret fikk elleve barn:

  • Iver Olsen (1804–1869).
gift med Karen Marie Biermann (1813–1889).
  • Anne Carine Olsen (f. 1837), gift med Carl Arnt Arnesen på Disen.
  • Johanne Frederikke Olsen (1839–1845).
  • Ole Andreas Olsen (1841–1842).
  • Ole Andreas Olsen (1843–1889), ugift, bruksbestyrer og -eier.
  • Iver Bredo Olsen (f. 1844), gift med Thora Lilloe.
  • Johan Fredrik Olsen (f. 1846), gift med Ragna Biermann.
  • Christian Olsen (1848–1880).
  • Harald Olsen (1851–1910), arkitekt, gift med Dina Emilie Kjernlie.
  • Ewald Elliot Olsen (f. 1852), gift med Sina Johanne Sigstad
  • Stener Olsen (f. 1854), gift med Ragna Olsen, bryggerieier på Vestfossen.
  • Ingeborg Marie Olsen (f. 1857), gift med Balthazar Oscar Garben.

Til Christiania

Som nittenåring reiste Iver Olsen til Christiania i 1823. Han ble der ansatt hos Hans Nielsen Hauge på Bakke mølle; noen beskriver jobben som tjener hos Hauge, andre som møllegutt. Jobben fikk han fordi han kom til byen med anbefalingsbrev fra haugianerne på Biri. Han nevner i senere brev vekkelsen som noe som var han kjært, og holdt nok på denne trua livet ut.

Noen utdannelse utover det helt elementære hadde han ikke fått; han kunne lese og skrive, men det var det. En skolelærer han ble kjent med la merke til at gutten var oppvakt, og ga undervisning i fritida. Iver Olsen fortsatte så å lese på egen hånd, og en tid betalte han en student to skilling per time for privatundervisning. I 1830 hadde han kommet så langt at han fikk jobb som omgangsskolelærer i Maridalen. Skolekretsen omfatta Aker herreds del av Nordmarka, et enormt område der det den gang bodde en del folk spredt rundt på garder og plasser. Olsen nøyde seg ikke med å være lærer, han la også ned et stort arbeid i å få faste skolelokaler og bedre struktur, slik at ungene i kretsen skulle få et godt skoletilbud.

Forretningsmann

Iver Olsen hadde ved siden av lærerjobben fortsatt å jobbe på mølla, og fikk etter hvert anledning til å begynne for seg sjøl. I 1837 måtte han gi opp lærerjobben, for da forpakta han Sandaker mølle. Byggmølla var oppført i 1831 der det tidligere hadde stått et sagbruk. Han tok samme år også over den tidligere husmannsplassen Sandakerbakken, som rett over Sandakerveien fra mølla. At han kunne få til dette i 1837 skyldes for en stor grad ekteskapsinngåelsen året før (se avsnitt om slekt og familie) som ga ham en velstående svigerfar. Han kjøpte i 1841 mølla med vann- og fallrettigheter i Akerselva og Sandakerbakken for 10 000 speciedaler. I 1845 kunne Olsen gjenoppføre sagbruket, og bedriften ble hetende Sandaker Brug. Den gikk i arv til kona og ble så drevet av sønnen Ole Andreas Olsen. I 1889 ble bedriften kjøpt opp av Bjølsen mølle, og Bjølsen Valsemølle ligger der Sandaker Brug en gang holdt til. Iver Olsen eide fra 1842 til 1851 en fjerdedel av Bjølsen mølle. For å slutte sirkelen fullstendig: Også Bakke mølle, der Olsen starta sitt bekjentskap med bransjen, ble kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle.

Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen. Iver Olsen var raskt ute med å skaffe seg de siste nyvinninger. Allerede i 1853 kjøpte han en dampmaskin til tresking og annet arbeid på garden. Han studerte dampmaskiner og andre tekniske innretninger under en reise i England i 1856, og ble medeier i Christiania mekaniske Væveri, som leide bygninger på eiendommen til Sandaker Brug. Under samme reise dro han til Skottland hvor han studerte fiskeoppdrett, og han ble en av de første som hadde et klekkingsanlegg i Norge.

I 1856 tjente Iver Olsen 1200 speciedaler i året, og er nevnt som en av de 26 største skatteyterne i Aker herred. Han satt for øvrig også i det første formannskapet i Aker. Et sted måtte han gjøre av pengene, og Olsen var en av grunnleggerne av Akers Sparebank i 1842. Han var direktør i banken i to omganger. Han var også en av grunnleggerne av Akerselvens Brugseierforening.

En ting Iver Olsen aldri glemte var hvor han kom fra. Kanskje var det hans haugianske bakgrunn som holdt ham ydmyk; uansett var dørene på Sandakerbakken alltid åpne når noen fra Biri kom til byen, og mange av hans sambygdinger fikk også jobb på bruket eller i andre bedrifter han hadde interesser i. Blant de besøkende i villaen finner vi også kjente personer som Hallvard Rasch, Peter Chr. Asbjørnsen, J.F. Eckersberg, Aasmund Olavsson Vinje, L.F. Lindeman og Johannes Brun.

Iver Olsen døde i sitt hjem av nyresykdom den 12. juli 1869, og ble gravlagt på Gamle Aker kirkegård den 17. samme måned.

Enka tok over som brukseier; hun står som eier av Sandaker mølle i folketellinga 1885. Eldstesønnen Ole Andreas Olsen tok over driften, og står i samme folketelling som bruksbestyrer. Han ble senere brukseier på Sandaker, og da han døde i 1889 ble bedriften kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle.

Iver Olsens vei på Grefsen i daværende Aker herred fikk navn etter ham i 1915.

Referanser

  1. ↑ Herberg, 1991 s. 78.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Iver_Olsen_(1804–1869)&oldid=1826666»