lokalhistoriewiki.no

Johan Throne Holst

Johan Throne Holst (født 7. februar 1868 i Trondheim, død 13. februar 1946 i Oslo) var en av landets mest markerte industriledere i første halvdel av 1900-tallet. Han gjorde Freia sjokoladefabrikk, under navnet Freia Chocolade Fabrik til en mye omtalt mønsterbedrift, grunnla Marabou AB i Sverige og var mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap.

Johan Throne Holst
Deler av Freia sjokoladefabrikks fasade fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet Gøteborggata og Verksgata.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Han hadde et omfattende forfatterskap i årene 1895 til 1945 og framsto som periodens mest utpreget intellektuelle industrialist. Han var også politiker for Frisinnede Venstre og satt i Kristiania formannskap i årene 1904–1910 og på Stortinget 1909–1912. Han var president i Norges Industriforbund 1930 til 1933.

Bakgrunn

Johan Throne Holst var sønn av kjøpmann i Trondheim, Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913), født i Alstahaug og Josefa Gørvell (1835–1913), født i Molde av Gørvell/Jervell-slekten. Throne-navnet var fra hans mors onkel, Johan Throne, som var hovedkasserer i Norges Bank og med sitt navn og signatur på pengesedlene. Johan Holst, som han kalte seg helt fram til 1890-åra, vokste opp i Nordre gate 8 i Trondheim og hadde seks søsken. I Nordre gate 8 var det den gang en tømmergård i to etasjer, hvor familien bodde i andre etasje, og faren hadde sin butikk i første, med navnet J.M. Holst. Vin og kolonialvarer en gros og en detail.

Selv om han senere ble en intellektuell forfatter og samfunnsdeltaker, hadde han selv lite formell utdannelse. Han var ikke noe skolelys. Etter en svak middelskole-eksamen hospiterte han et år ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt før han begynte som ekspeditør i farens forretning i byen. Men han var en del av et samfunnsengasjert og politisk aktivt miljø med klare preferanser på venstresiden.

Hamburg

Etter et par år i farens forretning var den 19 år gamle Johan Holst i Hamburg fra september 1887 og fram til jul 1888 hvor han først gikk på en tre måneders handelsskole, og deretter som bokholder hos en petroleumsimportør, i et skipsmeglerfirma og til slutt i et elektroteknikkfirma i byen som var Tysklands dynamiske emigrasjons- og eksporthovedstad. Her merket han seg mottoet som var over inngangsporten til Hamburg-Amerika-linjens store bygning: Mein Feld ist die Welt («Mitt arbeidsfelt er hele verden»), selve mottoet for byens ærgjerrige ekspansjonstrang.

Kristiania

Johan Holst kom til Kristiania 21 år gammel i august 1889, etter å ha arbeidet et halvt år som kontorist i fiske- og sildeeksportfirmaet Johan Hellberg & Co i Trondheim. I Kristiania skulle han starte egen bedrift sammen med bankmannen Peer Sandberg som han kjente fra tiden i Hamburg. Firmaet fikk ulike agenturer, med kaffe, te sukker, krydder, vin, konjakk og sigarer.

Dette var krevende da han kom utenbys fra, og hadde ingen støttespillere blant de velkondisjonerte i hovedstaden. Men han var ikke det man ville kalle en oppkomling, med sin slekt fra Helgelandskysten bestående av fogder og sorenskrivere, og disse hadde forfedre som hadde vært store eiendomsbesittere på Østlandet på 1700-tallet, og slekten ble tatt nordover av Alexander Holst (1752–1831), sorenskriver på Helgeland.

Firmaets økonomi og Throne Holsts anseelse blant handelspartnerne økte betraktelig da de klarte å få hovedagenturet på den brasilianske kaffeprodusenten Lacerda. Det var gunstig for Throne Holst at han slik fikk et gjennombrudd i hovedstaden, for allerede høsten 1892 døde Sandberg av tuberkulose på Ekeberg sanatorium som lå på eiendommen Granholt under Holtet, i dagens Pareliusveien 7. Firmaet gikk godt, med Throne Holst drømte også om å få være med på industrialiseringen som foregikk på denne tiden.

Ekteskap

Han giftet seg 1. oktober 1894 i Lade kirke med Hanna Richter Jenssen (1873–1952), datter av rittmester, konsul Hans Peter Jenssen (1848–1902) og Signe Klingenberg (1852–1925), og tok da i bruk sitt fulle og mer fasjonable navn Johan Throne Holst. Ekteskapet brakte ham inn i Trondheims mer fasjonable kretser med svigerforeldre som blant eide Leangen gård. Ekteparet bodde det første året i en fire roms leilighet på Olaf Ryes plass 5, i gangavstand til fabrikken.

Senere bosteder var først på St. Hanshaugen, Geitmyrsveien 15b, Colletts gate 39, Ullevålsveien 58, deretter fra rundt 1908 i en villa i Rosenborggata 15 og fra 1911 på eiendommen «Ekhaugen» i Langviksveien 6 på Bygdøy hvor de ble boende resten av livet.

Deres etterkommere tok navnet Throne-Holst med bindestrek, bindestreken var nødvendig for å kunne ha dobbelt etternavn, etter vedtak i departementet 19. mars 1913.

Freia

 
Verksgata 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i huset i bakgrunnen i to ombygde leiligheter i 1889 og holdt til fram til Thone Holst kjøpte den i 1892. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.
Foto: Freia (1892).

Utdypende artikkel: Freia sjokoladefabrikk

En av hans kunder i agenturforretningen var grosserer Fred. Christensen som samme år som Throne Holst flyttet til hovedstaden hadde startet Freia Chocolade Fabrik i Verksgata 25b på Rodeløkka sammen med Olaf Larsen. Fabrikken gikk ikke spesielt godt, og våren 1892 tilbød han Throne Holst om å overta den. Sammen med sin bror Fredrik og svoger Johan Bratt klarte han å etablere et interesseselskap som overtok fabrikken 2. mai 1892.

Fabrikken forble i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet. På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift og beskrevet som «teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet».

Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.

Sønnene Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–1986) gikk inn i driften av Freia, og overtok ledelsen etter farens død. Henning som styreformann og Harald som direktør etter faren, og han ble igjen etterfulgt av sin sønn Per Throne-Holst (f. 1936) som direktør fra 1971 til 1990.

Samfunnsvirke

Industrielt program

Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken Industri og industrielle problemer, hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til Norges Industriforbund sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»

Et annet sentralt poeng for Holst var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere». Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert og torpedert av LO som først i 1990-årene aksepterte tanken om de ansatte som medeiere eller aksjonærer i bedriftene.

Sukkerinnkjøp

Ved begynnelsen av første verdenskrig sto han bak et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.

Politisk virke

Kristiania bystyre 1904–1910

Han ble i 1904 valgt inn i bystyret i Kristiania for Venstre, og satt her fram til 1910. Her kunne han på faglig grunnlag hevde seg i budsjettdebattene, da regnskapssystemene, utarbeidet av Ole Jacob Broch (1818–1889) var for kompliserte for det legmannsskjønn som de øvrige representantene var henvist til.

Han var han en talsmann for en streng sparelinje, særlig overfor faste poster som kommunale lønninger. Han var særlig opptatt at kommunen ikke måtte sette seg i gjeld for å dekke de ordinære utgiftene, og ville styre kommunen på samme forsiktige måte som han styrte Freia.

Imidlertid var han ekspansiv på noen, framtidsrettede områder, som å utvikle hovedstadens offentlige kommunikasjoner. Han gikk også inn for store bevilgninger til arbeidet med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

Stortinget 1909–1912

Han ble i Stortingsvalget 1909 valgt inn på Stortinget for Frisinnede Venstre som han hadde vært med på å starte og på en fellesliste med Høire. Han hadde selv protestert overfor partiledelsen å skulle bli nominert, men fikk beskjed om at det var en plikt for ham med sin bakgrunn og kunnskaper, og ble enstemmig nominert for valgkretsen Kristianias 4. krets, Hammersborg. Hammersborg krets bestod av Johannes menighet, Akershus festning, Vår Frelsers menighet, Jakob menighet og deler av Trefoldighets menighet.

Han satt på Stortinget i denne valgperioden som var fram til 1912. Valget hadde ført til dannelsen av Wollert Konows regjering og Throne Holst var en del av Stortingets flertall bak denne og var i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité og Lagtinget, men hadde flere permisjoner da arbeidspresset i forhold til Freia var for stort da fabrikken var midt inne i en sterk ekspansjon.

Han følte seg, også i Frisinnede Venstres gruppemøter, som en outsider i forhold til taktikkeri og andre hensyn enn hva han var vant til. Han var mer saks- og løsningsorientert, og fant seg derfor ikke særlig godt til rette. På Stortinget tok han blant annet til orde for en offentlig utredning om statens muligheter til å styre kommunenes låneopptak. Også tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter. Som næringspolitiker var han engasjert i finans- toll- og samferdselspolitikk, men engasjerte seg også i universitets- og kulturpolitikk.

Amerikakommisjonen 1917

 
Forhandlingsdelegasjonen ved ankomst til USA. Første rekke, fra venstre: grosserer Johan Baumann, delegasjonsleder Fridtjof Nansen, Amund Sigfred Utne og Throne Holst. Bak, fra venstre: handelsattaché og delegasjonens sekretær Wilhelm Morgenstierne, fabrikkeier Christian Borgen, skipsreder Torjer Meling og Christopher Vogt.
Foto: Bain News Service/Library of Congress (1917).

Forsyningssituasjonen var vanskelig under første verdenskrig og forverret seg ytterligere da USA kom med i krigen i april 1917, noe som medførte at Norge ikke uten videre fikk kjøpe det kornet som landet var helt avhengig av. Regjeringen satte da ned en forhandlingskommisjon ledet av Fridtjof Nansen 27. juli 1917 hvor også Throne Holst var med. Han følte imidlertid etter en stund at han ikke hadde nok å bidra med, og da forhandlingene kjørte seg fast fikk han reise hjem i oktober.

Forhandlingene varte helt til april 1918, og siden regjeringen ikke klarte å gi klare instruksjoner, endte det med at Nansen skrev under på egenhånd 30- april. Avtalen viste seg å være god for Norge.

Annet politisk arbeid

Den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter gjorde ham engstelig og i beredskap, og han sluttet seg til den lukkede anti-kommunistiske gruppen Vort Land som eksisterte fra 1923 og var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og Bondepartiet gjennom økonomisk støtte.

Rundt 1930 ble han knyttet til nye politiske aktører som Vidkun Quisling, Frederik Prytz og Herman Harris Aall og inkluderte disse i sin omgangskrets. Holst deltok i såkalte «herremiddager» frem til 1932 og deltok i utformingen av Nordisk Folkereisning i Norge i mars 1931, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren Nasjonal Samling. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i Tidens Tegn den 21. september 1933.

Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av Ragnar Frisch og for planene om en norsk samfunnsforskning. Han var på linje med Sigurd Ibsen og gikk for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme, i form av en «opplyst og reformert kapitalisme», et program han drøftet med unge intellektuelle som Arvid Brodersen (1904–1996), H. O. Christophersen (1902–1980) og Johan Herman Vogt (1900–1991).

Han trakk på dette tidspunktet også inn Universitetet i Oslo som medeier i Freia ved å avstå en betydelig del av sine egne aksjer til fordel for ernæringsforskning.

I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten.

Verv

Blant hans verv i næringslivet var som varamedlem av Norges Banks direksjon 1911–1915, medlem av Den departementale komité om næringsmidler i 1912, medlem av Statens industriråd, handel- og sjøfartsråd og finansråd 1917–1918. Han var også medlem av Kristiania Handelsstands Forenings 50-mannsutvalg og medlem av Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industris hovedstyre.

I 1923 ble Throne Holst satt inn som styreformann i den kriserammede Den norske Handelsbank. Her opplevde han på nært hold den finansielle katastrofen i norsk næringsliv, og han ble senere et sentralt vitne i Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. i 1926-27 som handlet om økonomisk støtte til Handelsbanken uten å forelegge saken for Stortinget.

Da verdenskrisen for alvor nådde Norge 1930, var Throne Holst president i Norges Industriforbund. Mens krisen forverret seg, fortsatte han på denne nøkkelposten til 1933. Det han særlig fryktet, var et akutt økonomisk sammenbrudd, og at dette ville kunne bli utnyttet av den revolusjonære minoriteten i arbeiderbevegelsen. På hans egen fabrikk hardnet motsetningene dramatisk da fagforeningen gjennom en streik i oktober 1930 prøvde å tvinge ledelsen til utelukkende å ansette fagorganiserte arbeidere.

I 1933 ble han formann i Den konsultative nevnd for mellemeuropeiske handelspolitiske spørsmål og i årene 1934 til 1936 medlem av Det handelspolitiske kriseråds arbeidsutvalg.

Ettermæle

 
Gravminne på Vår Frelsers gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Johan Throne Holst ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1923, og senere utnevnt til kommandør.

Han var æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Han ble gravlagt 19. september 1946 på den østre delen av Vår Frelsers gravlund.

I 1955 ble plassen foran Freias hovedinngang gitt navnet Johan Throne Holsts plass.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Throne_Holst&oldid=1913137»