Kjeldearkiv:Tangerudbarn gikk på Sagdalen skole.
Tangerudbarn gikk på Sagdalen skole er en utdypende beretning rundt basisartikkelen Tangerud (Skedsmo). Den er resultat av hva Britt Floberg, født Søderstrøm, har skrevet og fortalt til Steinar Bunæs. Britt begynte på Sagdalen i 1956, og har gitt et tidsbilde på hva hun husker, og har supplert det med en serie fine bilder. Tangerud er et område som opprinnelig lå i utkanten av Skedsmo kommune, men som fra 1980 ligger dels i Oslo og dels i Lørenskog. I artikkelen Tangerud (Skedsmo) er det gitt en oversikt over områdets omskiftende tilværelse i grenselandet mellom kommunene Aker, (nå Oslo), Lørenskog og Skedsmo (nå Lillestrøm).
Med tog til skolen
Vi Tangerudbarna som begynte på Sagdalen skole var totalt 8 stk. om jeg ikke tar helt feil. Tre av oss bodde like ved Tangerudgårdene: Bjørg Vangen (nå Olsen) Arne Larsen (død på slutten av 1970-tallet) og meg Britt Søderstrøm (nå Floberg). Alle tre hadde tomt inntil «Tangerudbekken» som var skille mot Oslo. Tangerudbekken rant ned i Langvannet og videre i Sagelvavassdraget.
Vi begynte på skolen høsten 1956. Så var det Marlen Foseid som bodde på Dalum, og fire søsken Melien som bodde tett inntil toglinjen, på andre siden av Lørenskog stasjon. Per, Kolbjørn, Odd og Torild. Kolbjørn gikk i samme klasse som Bjørg, Arne og meg. Alle vi barna tok toget til Strømmen hver dag. Vi syntes jo det var ganske spennende å ta toget uten å ha med foreldre. Jeg husker spesielt veien fra Strømmen stasjon forbi Trevarefabrikken og over Trevarebrua. Det luktet så utrolig godt der!
Så kom det en ny familie på Tangerud, de hadde to barn, en jente og en gutt. Foreldrene turte ikke slippe datteren med toget, selv om vi var mange som reiste sammen. Da var det også to barn til som skulle begynne samtidig på skolen – Bjørgs søster Kari og min søster Unni. Det ble forlangt at Skedsmo kommune skulle frakte datteren deres med drosje. Så da endte det med at alle tre jentene fikk drosjeskyss til skolen. Vi som var vant med å ta toget fortsatte jo med det. Dette ble nok i dyreste laget for Skedsmo kommune, så det endte med at de betalte Oslo for skoleplasser på Høybråten skole etter hvert. Det skjedde da jentene skulle begynne i 5. klasse. Dette var i 1961. Så alle barna som kom til etter hvert og bodde ved Tangerudgårdene fikk etter dette gå på Høybråten og etter hvert Stovner skole. Tangerudområdet kom ikke inn i Oslo før i 1980.
Strømmen Ungdomskorps i 17. maitoget 1960 på Sagdalen skole. Lærer Olav Hoftun til venstre.
17. maitoget ved Sagdalen skole 1960. Lærervikar Per Willersrud til venstre og Britt Søderstrøm fra Tangerud.
17. mai i regn på Strømsveien i Strømmen 1963. Unni Søderstrøm fra Tangerud midt i bildet.
17. mai 1963. Dramatisk brann på Strømmens Værksted mens toget passerer Cornerbua på hjørnet av Strømsveien og Stasjonsveien. Fronten på brannbilen til høyre.
Foto tatt fra tatt fra loftsvinduet 1959, her ser vi det jobbes på jordet med hest. I bakgrunnen ligger Skårerødegården hvor skihallen SNØ kom på plass i 2020.
Tangerud var et fint sted å vokse opp
Det å bo på Tangerud når vi tilhørte Skedsmo kommune gikk egentlig greit, vi var jo vant til det. Men alt som skulle utføres i regi av kommunen eller skolen måtte skje i Skedsmo kommune, og da måtte vi reise til Strømmen. Tangerudbeboerne betalte strøm til Lørenskog kommune. Jeg har jo lest at Tangerudgårdene søkte mer enn en gang om å bli overført til Lørenskog kommune, som ligger mer tilgjengelig for oss enn Skedsmo gjorde. Men endringene kom ikke før i 1980.
Vi barna som vokste opp på Tangerud hadde det utrolig fint, det var en deilig plass å tilbringe barneårene. I tillegg var jeg så heldig å ha mine besteforeldre like ved, de leide et lite hus på Tangerud gård fra rundt 1941 til 1958. Men Tangerud var et lite eldorado for alle ungene. Vi hadde Gjelleråsmarka like ved, og «Gryta» hvor det var hoppbakke og veldig fine bakker der vi kunne stå på ski. Men når dette er sagt så følte vi oss også litt isolert på en måte, vi fikk jo ikke den kontakten med «klassekameratene» vi ellers ville hatt. Og på den andre siden av bekken gikk jo barna på andre skoler. Vi ble liksom en liten grend for oss selv. Men vi var likevel en ganske sammensveiset gjeng da, lekte mye sammen med både gutter og jenter. Og bekken som var like ved lekte vi mye i, bl.a. med barkebåter. Oversvømmelse var det der ganske ofte, og et år var det så voldsomt at trebrua over den fløt vekk. Og nede ved Lørenskog stasjon husker jeg at de måtte bruke robåt for at barna kunne kom seg til toget.
Ungdommer plukker villbringebær i Fegata på Tangerud 1947.
Else Eriksen og Ida Tangerud på Tangerud 1947.
Else Søderstrøm går tur med tre av sine døtre og en kusine som var på besøk i 1964. Værhanen på toppen markerte byggeåret 1672. Under stabburet har Karl Tangerud plassert noen kjerrer.
Stabburet snøvinteren 1966.
Ruth Søderstrøm og hest. 1964.
Skoleveien
Litt tilbake til skolegang og veien vi gikk til Lørenskog stasjon. Vi fulgte veien gjennom Tangerudgårdene og videre på det som ble kalt Røagata, grusveien som gikk fra Røa gård på Stovner og ned til Lørenskog stasjon. En sommer som Karl Tangerud hadde kuene sine på beite langs denne gata, mellom Tangerudtoppen og Dalum, måtte vi gjennom leet og inn på område der kuene gikk. Arne var veldig redd dyr generelt, men spesielt kuer. Han gikk tett mellom meg og Bjørg og ba oss bøye oss ned så ikke kuene skulle se oss. Det samme skjedde en gang hunden på Dalum kom løpende mot oss, han var livredd stakkar, holdt seg tett inntil oss. Men hunden ville jo bare hilse på oss. En annen gang når vi kom fra skolen og gikk forbi gården der de hadde sluppet ut grisen som gikk løs på tunet, den ene haltet. Arne turte ikke gå forbi, så han valgte å gå opp i skogen og ned en annen vei. Dette er jo egentlig bare morsomt å tenke på i dag, Arne ble like tøff som alle andre.
Kilder og litteratur
- Britt Floberg.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bunæs, Steinar m. fl. 2019: Sagdalen skole. Hundreårsjubileum 1919-2019. Utgitt av Sagdalen skole, Strømmen, september 2019.