Tangerud (Skedsmo)
| Tangerud | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1664 |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 80 |
| Type: | Matrikkelgard |
Tangerud var opprinnelig en matrikkelgård med gårdsnummer 80 i Skedsmo kommune, nå Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kommer av norrønt tangi, som betyr tange, nes eller odde. Gården ligger på en odde mellom to sammenløpende bekker, Dannebekken og ? Sisteleddet -rud betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud, steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder.
Fra gårdshistorien
Manntallet 1664 forteller at Tangerud var en rydningsplass, og at husmannen Mogens på 66 år bodde der. I matrikkelen 1666 er brukeren oppført som eier, og han sådde ei tønne havre og fødde to kuer, ett ungfe og to sauer. Bruket hadde skog til eget bruk. Omkring 1700 var Tangerud et seterbol under Stav, og brukeren var tilsatt av Peder Stav for å ta vare på enga slik at fremmede fe ikke skulle ete opp havna. Bruket lå på grensa til Aker prestegjeld.
Matrikkelforarbeidet 1723 opplyser at oppsitteren eier gården, at den har skog til eget bruk, men at jorda ikke er særlig god. Utsæden er 4 skjepper blandingskorn og 5 tønner havre, og det høstes 24 lass høy. Besetningen er 2 hester, 6 kreaturer og 5 sauer.
I 1758 ble det opplyst på tinget at to stuehus brant ned, og at alt inventaret strøk med.
I en offentlig takst i 1802 er Tangerud oppført som selveiergård. En del av gården, Djupdalen, ble solgt i 1833, og er oppført som husmannsplass i et salgsdokumentet. Plassen er matrikulert i 1886.
Tangerud er oppført under Lørenskog anneks i matrikkelen 1838.
I 1839 ble Tangerud delt i to bruk, Vestre og Østre Tangerud. Den østre delen var størst med 85 mål innmark. Vestre Tangeruds innmark var 80 mål.
Gårdene sognet opprinnelig til Skedsmo, men geografisk var det mer naturlig for gårdene å tilhøre Lørenskog. Bøndene på Tangerud søkte derfor om å bli overført til Lørenskog både i 1848 og 1862, men uten hell. I 1865 ble det imidlertid besluttet at barna på Tangerud skulle få gå på skole i Lørenskog, og saken ble lagt død inntil videre.
Da Lørenskog i 1908 ble egen kommune, kom saken opp på ny. Skedsmo kommune kom i 1915 og 1921 med forslag om å makeskifte Tangerud mot deler av Grønlia, men dette var ikke Lørenskog kommune interessert i. Etter andre verdenskrig ble spørsmålet om Tangeruds tilhørighet på ny brakt på bane, men noen endelig avklaring kom ikke før i slutten av 1970-årene da også Oslo kommune var kommet på banen. Med virkning fra 1. januar 1980 ble det meste av Tangerud overført fra Skedsmo til Oslo, bydel Stovner. Tangerudgårdene fikk her nye gårds- og bruksnumre: Tangerud, vestre (gnr. 102/945) og østre (gnr. 102/946).
Tangerudgårdene. Flyfoto 1949.
Plassen Gryta lå under Tangerud gård. Foto 1910.
Motorvei E6 er her påbegynt med anleggsvei gjennom Djupdalen. Forrest ligger det fine skiområdet Gryta.
Ingvald Tangerud tar opp poteter rundt 1970. Motorvei E6 passerer nedenfor.
Grensejusteringer i Skedsmo
Skedsmo kommune har opp gjennom årene hatt en rekke grensejusteringer. Den siste er opprettelsen av Lillestrøm kommune fra 1. januar 2020, der de tidligere Skedsmo, Fet og Sørum kommuner ble slått sammen til en. Den nest siste var et makeskifte 1. januar 1980, hvor det meste av Tangerud, med 53 personer, ble overført fra Skedsmo til Oslo, bydel Stovner. En mindre del, med 36 personer, ble overført fra Skedsmo til Lørenskog. Ved samme grenseregulering ble tre personer overført fra Lørenskog til Skedsmo. Samtidig fikk en rettet opp en del andre uheldige grenser som stammet fra Lørenskogs opprettelse i 1908, blant annet ble grusbanen i Vittenbergveien ved Strømmen stadion overført fra Lørenskog til Skedsmo.
Etter 1908 ble Tangerudområdet liggende som en utkant i Gjelleråsmarka under Skedsmo kommune helt til 1980. Kommunikasjonsmessig var dette en uheldig løsning på flere måter, for eksempel måtte Tangerud-barna ta toget for å komme på skole i Sagdalen skole i Strømmen. Det hørte også med at Tangerud hørte under Strømmen menighet. Sokneprest Peder Scheie fortalte at han jevnlig besøkte Tangerud for å opprettholde god kontakt under sin lange prestegjerning i Strømmen kirke.
Stabburet fra 1672 var felles for de to Tangerudgårdene. Foran Tove Røtterud og Britt Søderstrøm med sin lillesøster Ruth.
Eva Søderstrøm på steingjerdet i den gamle fegata på Tangerud 1961. Fegata har kulturhistorisk stor interesse og er regulert som spesialområde bevaring.
Hesjer Tangerud tilhørende Karl Tangerud. I bakgrunnen Skårerødegården. Foto 1961.
Høyet kjøres inn på låven. Tangerud 1968.
Bare noen få skritt fra dagens Tangerudbebyggelse får en et fantastisk vy mot skihallen SNØ som ble åpnet i 2020. Tangerud ligger i Oslo, fotografen står på Skedsmogrunn som nå ligger i Lillestrøm kommune, og skihallen ligger i Lørenskog.
Bru over Djupdalsbekken ved skihallen.
Tangeruds spesielle jordbrukshistorie
Tangerud har en så egenartet jordbrukshistorie at både Byantikvaren og Riksantikvaren har bistått ved oppsettingen av en egen informasjonstavle om temaet. Tangerud blir her omtalt som det best bevarte forhistoriske gårdsanlegget i Oslo. Blant annet er det avdekket kokegroper og stolpehull som indikerer bosetning og gårdsdrift så tidlig som i første del av eldre jernalder. Se mer om dette under Tangerud (Oslo).
Gryta i Gjelleråsmarka i Skedsmo
Gryta er navnet på et område i utkanten av Djupdalen lengst sør i Gjelleråsmarka. Området tilhører Skedsmo, i dag Lillestrøm kommune. Rundt år 1900 fantes en boplass her, og i riktig gammel tid skal det ha bodd en dame her som gikk under navnet bjørneskyttersken. Det var også beitemark for gårdene rundt. Vinterstid var stedet et yndet skieldorado. Etter den tid har det vært en del motocrosskjøring der, men dette er ikke tillatt i dag.
Gryta skiområde før, sett mot Djupdalen. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta skieldorado, sett ovenfra. Foto Gunnar Søderstrøm.
Fra Djupdalen sett mot Gryta og Skårerødegården. Flatehogst før motorveianlegget starter for alvor. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta var godt beiteområde. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta var bratt, men et godt beiteområde. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta med undergang under E6, sett fra vest vinterstid. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta med undergang under E6, sett fra øst vinterstid. Foto Gunnar Søderstrøm.
Gryta Moto-Crossbane. Ligger i Lillestrøm kommune, eneste adkomst fra Lørenskog kommune under E6. Ikke lenger tillatt for moto-cross. Foto Steinar Bunæs.
Gryta undergang sett fra vestsiden. Foto Steinar Bunæs.
Karttjenesten Mapcarta har merket av dagens traktorundergang med navnet Gryta.
Motorvei E6
I 1968 skjedde store forandringer. Etter flere års anleggsarbeid kunne motorvei E6 gjennom Djupdalen åpnes, og trafikken mellom Oslo og Romerike og videre nordover fikk vesentlig bedre forhold. For beboerne langs traseen oppsto flere ulemper. Gryta ble sterkt beskåret, og restarealet ble liggende uten annen forbindelse enn en traktorundergang. Tilhørigheten til Skedsmo ble som før, men de to hovedveiene E6 og Østre Aker vei ble kraftige barrierer som medførte at naboområdet Tangerud ble liggende nokså avsondret fra både Skedsmo og Lørenskog. Misnøyen vokste, og det hele endte med at det i 1980 ble foretatt grensejusteringer mellom Lørenskog, Skedsmo og Oslo. Innenfor Oslos grenser er det nå kommet boligbebyggelse, innenfor Lørenskog er det kommet diverse industrivirksomheter. Fra 2020 er dessuten skihallen SNØ og tilgrensende forretnings- og boligbebyggelse i ferd med å endre strøkets karakter ytterligere.
Tangerudbarnas egen beretning
Et av Tangerudbarna som gikk på Sagdalen skole har nå nedtegnet en beretning om sine opplevelser. Britt Floberg, født Søderstrøm, begynte på Sagdalen i 1956. Hun har gitt et tidsbilde på hva hun husker, og hun har supplert det med en serie fine bilder. Se Kjeldearkiv:Tangerudbarn gikk på Sagdalen skole.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Britt Floberg.