Kongens gate (Trondheim)
Kongens gate i Midtbyen i Trondheim går fra Kjøpmannsgata til Ilevollen. Gaten fikk fikk sitt navn i byplanen som Johan Caspar de Cicignon utarbeidet sammen med Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681, godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata Munkegata på Torget. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate.
Gata følger middelalderveien Geilan, og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for Prinsens gate. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved Skansen, var lenge kjent som Skanseportgata.
I 1995–1996 ble Kongens gate steinsatt med brustein i gammel stil fra Torget til Kjøpmannsgata. Det ble også anlagt bredt fortau med benker, planta trær og satt opp sykkelstativer.
Mellom Nordre gate og Kjøpmannsgata ble Kongens gate tidligere omtalt som Rådhusplassen, etter det tidligere rådhuset i Kongens gate 2. I enden av gaten mot elva lå Rådstuealmenningen.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Vitensenteret. Tidligere hovedkontor for Norges Bank. Før dette lå Thomas Angells gård her. | |||
| 2 | Trondheim folkebibliotek, tidligere magistraten og rådhuset. I middelalderen lå Fransiskanerklosteret her. | 
| ||
| 3 | Frimurerlogen. Tidligere den store tregården Carstensgården, bygd i 1780-årene av kjøpmann Nicolay Petersen Schmidt, også kalt Ny-Altona etter det gamle Altona (se nr. 4). | 
| ||
| 4 | 1882 | Bankbygning | Sparebanken Midt-Norge, tidligere Trondhjems Sparebank, ark. Adolf Schirmer. Ominnredet 1921-1925, ark. Jakob Holmgren. Houens diplom 1927. Før 1880 sto bygården Altona her, også kalt Hultingården. | 
|
| 5 | Rundt 1150 | Kirke | Vår Frue kirke. | 
|
| 6–8 | 1863 | Bygd for Trondhjems Børs i 1863. Senere Telegrafgården. Tidligere sto Løveapoteket på nr. 6 og Blichfeldtgården på nr. 8. I middelalderen lå trolig Gregoriuskirken og Bersvein Pipa sin gård i nærheten. | ||
| 7 | Hornemannsgården. Det er kjent at det lå en gård her før denne nevnt i 1671 som eid av en Anders Lauritzen. | |||
| 9 | Swenssongården, også kalt Fuglesangen på 1700-tallet. | |||
| 10–12 | Bruns Libris. Nr. 10 er Brungården med Brunhjørnet utafor. I nr. 12 lå Kollergården. | |||
| 11 | Trondheim Torg. I 1891 etablerte Olav P. Skjevlo fotoforretning her, som ble overtatt av Georg Falck i 1912. | 
| ||
| 14a | Eldre bygård, nå del av Bruns Libris (10–14). Spørck & Co. holdt til her, og byens første telefon ble installert i bygget i 1878. Ludvig Spørcks telefonsentral ble etablert her i 1881 under navnet Trondhjems Telefonanlæg. Den ble overtatt av kommunen i 1888 og flyttet til Hornemannsgården. Bilfirmaet Brun & Boije holdt til her på 1950-tallet. | |||
| 14b | 1775-1777 | Bypalé | Sommergården med blant annet Norges Samemisjon og Svaneapoteket. Det fins brukerhistorie her siden 1650. | 
|
| 15 | Hotell | Trondheim Hotell, tidligere Trønderheimen. Tidligere nr. 17 er del av denne eiendommen. | ||
| 16 | Tidlig 1700-tall/1960 | Forretningsgård | Ny gård oppført for Storebrand, ark. Nils Lien og Sverre Risan. Den første gården her ble kalt Thodes gård etter domprost til domkirken Jacob Thode. Den må minst være fra 1736 da han bodde her. Den er beskrevet og ha hatt såkalt italiensk tak som er et setteritak noen få andre bygninger fra den tiden hadde bl.a. Bakke gård og Harmonien. Senere holdt handelssamlaget Bikuben til her og det var postkontor i to perioder, fra 1778-1787 og fra 1835-1860. Bilfirma Gaden & Larsen og forsikringselskapet Storebrand Idun holdt til her i nyere tid før den nye murgården for Storebrand ble bygd. | |
| 17 | Nå del av nr. 15. Tidligere Måneskinnsklubben med Pænglenshjørnet utafor. | |||
| 18 | 1963 | Forretningsgård | Oppført for skipsreder H. Irgens Larsen, ark. Esben Poulsson. Tidligere en to-etasjes tregård fra midten av 1700-tallet som fra 1800 ble koblet sammen med gården nedenfor i Munkegata 21. Huset fra 1812-1835 Svaneapoteket. Senere kalt Dørumgården og Munken. | |
| 19 | Arbeiderforeningen. Tidligere sto Bøgården her. | |||
| 20 | Tidligere sto Brodtkorbgården her. | |||
| 22–26 | 1916 | Hotell | Tegnet av ark. Morten Bachke. Grand Hotel, senere Misjonshotellet, i dag Comfort Hotell Augustin med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 Brinchmanngården fra 1813, revet 1975, på nr. 24 Schivegården og på nr. 26 Stjernen. | 
|
| 27 | Hjorteapotekgården, Apoteket Hjorten. Trondheim husmorskole ble grunnlagt her i 1898. | |||
| 30 | Bøndernes hus, Inter Nor Hotel Prinsen og Kieglekroa. Tidligere lå Dampkjøkkenet her. | |||
| 34 | 1891 | Hjørnet av Kongensgt. og St. Olavsgt. Opprinnelig var det Corner Restaurant, senere Humla og Middagsbørsen. Restaurant Trubadur kom i 1946. I 2000 brant det her, og verdifulle malerier, bl.a. av Ernst Biermann ble flammenes rov. | ||
| 36 | 1842/1880 | Forretningsgård
Bolig |
Gården har huset mange bakere kjent helt fra tiden rundt bybrannen i 1842 og frem til starten på 1980-tallet. Den første var bagermester Stephen Nielsen og den siste var Hybert Sand som drev H. Sands Dampbageri- og konditori. Den ble drevet videre av hans barn. Før bybrannen i 1842 gikk det ei veit gjennom eiendommen kalt Lilleplassveita. Gården ble gjenoppbygd etter brann i 1879 og stod ferdig året etter. | |
| 40 | Jarlen pensjonat. | |||
| 41 | Tidligere Jamtegården. | |||
| 44 | Hotell | Munken Hotell. | ||
| 58 | Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Den trønderske avdeling. | |||
| 60 | Kontorer for Sivilforsvaret, Arbeidstilsynet, Kriminalomsorg i frihet og Skipskontrollen. | |||
| 62 | Tidligere Herberget for tjenestesøgende kvinder. | |||
| 68 | Adamstuen antikvariat. | |||
| 70a | Kirke | Hospitalskirken. | ||
| 72 | Tidligere sto et av brannvesenets sprøytehus her. | |||
| 77 | Tidligere Realskolens hage. | |||
| 79 | ||||
| 81 | Kommisariegården på nr. 81–83. Senere Kong Carl Johans Arbeidsstiftelses aldersboliger. | |||
| 82 | 1724 | Tilhører Trondhjems Hospital | ||
| 83 | Kommissariegården på nr. 81-83. Senere Bar-Isak-gården i den vestlige fløyen. | |||
| 85 | 1732–1733 | Fengsel | Trondheim tukthus store deler av den opprinnelige bygningen ble revet i 1974. Tidligere på nr. 85–87 Kommissarieløkken. | 
|
| 87 | Trondheim politikammer. Tidligere på nr. 85–87 Kommissarieløkken. | |||
| 89 | Vår Frue menighets aldersboliger. | |||
| 91a-b | 1843 | Omsorgsboliger | Thomas Angells stuer. Fattighuset (aldershjem) i 91b, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). | 
|
| 93 | 1805 | Sykehus | Trondhjems borgerlige sykehus, også kalt Kalvskinnet sykehus. Som bakbygning med adresse til Kongens gate, men med fasade til Erling Skakkes gate, ligger Det militære sykehus. ark. Peter Riis Høegh fra 1830. | |
| 95 | 1837-1838 | Overgevaldigerboligen, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863), Trondheim yrkesskole ble etablert her, og med fasade mot Erling Skakkes gate, Kriminalasylet, tidligere Slaveriet, ark. Peter Riis Høegh. I dag Justismuseet. | .jpeg)
| |
| 97 | 1837-1838 | Den militære garnisons hovedvakt ved Skansen. Vaktstyrke, militær rettsstue og fengsel, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863) og Peter Riis Høegh. Den eldste vaktboligen i tre var bygd i 1756. | 
| |
| 99 | Kirke | Ilen kirke. | ||
| 100–108 | 1996 | Boliger | Trondhjems Hospitals omsorgsboliger. | |
| 110 | Ytterst i Kongens gate på hjørnet av Vollgata ned mot sjøen. Tidligere et skjenkested kalt Larsen i Skansen og senere da enken overtok ble det kalt Madame Larsen på Skarpen (etter det franske ordet escarpe som betyr bastion). |
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..