Fasgard (norrønt fastgarðr, m., fast gjerde), i Dalane og på Lista betegnelse på en veggkledning som besto av halmbunter, lyng eller – som regel – bjørkegreiner, lagt mellom to staurrekker som holdt kledningen på plass. Den ene staurrekken ble plassert langs innsiden av svill og stavlægje, den andre langs yttersiden (jf. stavteknikk). Tykkelsen på rislaget ble dermed ca. 15–30 cm. Særlig utsatte veggflater kunne få brakekledning (s.d.) utenpå fasgarden. Fasgard ble brukt på løer; den holdt nedbøren ute samtidig som løa ble luftig. Bruken av fasgard har trolig hatt større geografisk utbredelse i eldre tid. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
