Leksikon:Kast
Kast, n.,
I. Telle-enhet særlig for sild. I regelen var det visstnok 4 stk. i et kast, men i Rogaland ble det regnet 3 og i Jemtland 5 stk. per kast. Ifølge O. Vollan (Sildefisket gjennom tusen år s. 109), som regner 3 sild per kast, gikk det 160 kast sild (= 480 stk.) i en tønne; i tillegg kom 8 «teljesild», en for hvert halve storhundre (60 stk.) som var telt. Etter regnemåten 1 kast = 4 stk. gikk det 20 kast i 1 voll (se dette). I kilder fra 1500-tallet er også rekling (se dette) telt i kast, slik at det gikk 20 kast i 1 kippe (se dette). 1 kast rekling var kanskje 34 strimler. (O. Indrehus: Rogaland fiskarsoga s. 45; S. O. Jansson: Kast, KLNM VIII.)
II. Mengdeenhet for skurlast. I Tista ved Halden før 1854 regnet lik 4000 normalbord (av 75 tylfter tømmer), senere lik 4400 bord (av samme tømmermengde) (H.P. Norløff: Saugbruksforeningen s. 86). Brünnich regner kast eller kost lik tre tusen bord.
III. Kast eller åkast, sykdomsbetegnelse, brukt om plutselig sykdom av forskjellig art som skal være «kastet på» pasienten. Kast har mye til felles med skot, n. (se dette)
IV. Det samme som varp (se dette).
V. Spillelag hvor innsatsen var å betrakte som hjelp til verten, også kalt på-kast. K.F./H.W./S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |