Leksikon:Skippundvekt
Skippundvekt, vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og annet.
I. Lovgivning. Landsloven: 1 skippund = 24 vetter à 28 5/6 merker = 692 merker. C.4. no. lov (1604), som her stort sett kodifiserte rådende forhold: Østnorsk skippundvekt: 1 skippund = 20 lispund à 36 merker = 720 merker. Det heter at denne regnemåten når det gjelder veiing av landskyldkorn, var i bruk så langt vest som i Rogaland, og at det alltid hadde vært slik. Vestnorsk skippundvekt (omfattet også Trøndelag og Nord-Norge): 1 skippund = 8 våger = 24 «bismerpund» à 24 merker = 576 merker.
Forordning 1. mai 1683: 1 skippund = 20 lispund à 16 skålpund eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, det vil si 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (Mål og vægt s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, det vil si 1 skippund = 159,920 kg.
Lov 28. juli 1824 stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, det vil si 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.
II. Skippundvekt i praksis. Grunnenheten mark i de norske skippundvektsystemene var, i det minste inntil forordning 1683, normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.
A. Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I Østfold og i bygdene øst og vest for Oslo (til og med Asker) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt. Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske skippundvekt ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette skippundvektsystemet holdt seg i bruk etter at forordning 1683 var trådt i kraft.
B. Det vestnorske og trønderske skippundvektsystemet samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jamfør bismervekt). På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett ifølge kilder fra cirka 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.
Det vestnorske og trøndske skippundvektsystemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra Romsdal er det kjent en mel-vett på 12 tveite = 192 merker = 49,38 kg.
C. Ved siden av skippundvektsystemet var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i middelalderen kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt blant annet i landkommisjonens jordebøker for Stavanger len 1661, men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige skippundvektsystemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.
I Romsdal er det cirka 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.
Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen Sunnhordland–Sunnmøre er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.
Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni 1748) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordning 1683, det vil si 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |