Levre (gård i Bærum)

Levre er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 86. Navnet kommer av lifrar, flertall av substantivet lever. Hoveddelen av gården Levre ligger på et høydedrag som kan minne om leverens trekantede form.

Levre
Nordre og Vestre Levre. Foto: Widerøes Flyveselskap/Bærum bibliotek (1950).
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Bergheim
Sted:	Gjettum
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	86
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Brynsveien 90 (Nordre)
Postnummer:	1346 Gjettum

Gården har gitt navn til veiene Levrebakken, Levrestien‎‎, Levretoppen‎ og Levreveien.‎‎

Historie

Den kan ha blitt skilt ut fra opphavsgården Bergheim sørøst for Kolsås. Levre var ryddet i eldre jernalder, og i 1613 betegnet som en fullgård. Sør på Kolsås ligger en bygdeborg fra folkevandringstiden vendt mot Nordre Levre, som antas å ha hatt tilknytning til gården. Gården Huseby, som er forsvunnet, har muligens ligget under Levre. Begge gårdene var gammelt krongods som i 1440 ble gitt til Mariakirken. En teori går ut på at Huseby har ligget i åshellingen opp mot Kolsås, en annen på Husebyåsen der Samvirkeskolen holder til. Husebygårdene kan ha vært gamle kongsgårder bebodd av tidlige bygdehøvdinger. Levre ble ikke avfolket ved Svartedauden. I 1660 solgte Kronen gården, selv om Gabriel Marselis på Bærums Verk hadde bruksretten. I 1661 var Levre gitt til Mariakirken. Under verkstiden var kjøring av malm og jern for Bærums Verk en viktig inntektskilde for Levre. Gården setret på Avtjernsetra og i en periode på Vøienvollen oppunder Køllen. Levre kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597, og var i bruk i 1821 og i mange år senere. Den lå til Dugnadveien og ble slettet i 1952. Kløfta var husmannsplass under Levre. Rundt 1715 ble Levre delt i flere gårder.

Søndre Levre

Bruksnr. 86/1 Søndre Levre gård hadde i 1826 210 mål innmark, og en besetning på 3,5 hester, 14 kuer og 12 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. I 1939 var gårdens areal 100 dekar, hvorav 68 dekar var til jordbruk mens 32 dekar var barskog. Bonden Fritjof Strøm dyrket med 1 hest 7 dekar poteter, 6 dekar kål, 1 dekar purre, 1 dekar selleri og 4 dekar blomster. I gårdens hage var det 41 frukttrær. På Søndre Levre er det gjort oldfunn. Gården er utparsellert til boliger.

Nordre Levre

Bruksnr. 86/3. Nordre Levre er den opprinnelige Levregården. Våningshuset er bygd ca 1765. I 1826 hadde Nordre Levre gård 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Gården har ca 175 mål skog. Våningshuset er fra ca 1765. Brødrene Grobstok har etter krigen drevet staudegartneri på gården. Deler av gården er leid ut til Kolsås Hagesenter. Resten av gården er nå utparsellert til boliger.

Vestre Levre

Bruksnr. 86/4, hadde i 1826 36 mål innmark, og en besetning på 2 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved. I 1939 var gårdens areal 335 dekar, fordi bonden Magne Gran hadde kjøpt til bruksnr. 86/6. Jordbruksarealet var på 171 dekar mens 150 dekar var barskog. Besetningen var 3 hester, 3 kalver, 14 kyr, 6 svin og 18 høns. Det ble dyrket 12 dekar hvete, 19 dekar havre, 4,5 dekar poteter, 4,5 dekar kålrot og 4,5 dekar fôrbete. I hagen var det 41 frukttrær og 46 bærbusker. Landbruksdirektør O. T. Bjanes plantet til deler av gården med frukttrær. Levre skole ligger på Vestre Levre.

Småbruk utskilt fra Levre

Toppåsbråtan, bruksnr. 86/2, ble tidlig fradelt Levre og har i perioder vært husmannsplass under Levre. I 1828 hadde Toppåsbråtan 32 mål innmark, og en besetning på 2 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved.

Helgerudbråtan, bruksnr. 86/5, var et småbruk som ble fradelt Levre i 1860.

Sollia, bruksnr. 86/21, ble skilt ut fra Vestre Levre i 1912 da landbruksdirektør O. T. Bjanes solgte Vestre Levre. Småbruket var på 70 dekar, hvorav 20 dekar var jordbruksareal og 20 dekar barskog. I 1939 var det veksthus og besetning på 2 kyr, 30 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete og 1 dekar grønnsaker. I hagen var det 488 frukttrær og 50 bærbusker. Småbruket er utparsellert til boliger.