Nesodden kommune
Nesodden kommune ligger i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Akershus), på halvøya mellom Oslofjorden i vest og Bunnefjorden i øst. Kommunen har sjøgrenser mot Oslo kommune i nord, Asker kommune og Bærum kommune og i vest, og mot Nordre Follo kommune i øst. Kommunen grenser til Frogn i sør. Nesoddtangen er kommunens administrasjonssenter.
| Nesodden | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3023 |
| Fylke | Viken |
| Kommunesenter | Nesoddtangen |
| Areal | 61.46 km² |
| Areal land | 60.74 km² |
| Areal vann | 0.72 km² |
| Folketall | 19 287 (2018) |
| Grunnlagt | 1838 |
| Fradeling(er) | 1915: Oppegård utskilt. |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
| |
| Kart fra 1924 | |
På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.
Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med nabokommunene i Follo.
Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var Nes, og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet Nesoddi om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, Nesoddinn.[1] Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt Nesoddtangen. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, nes, odde og tange betyr nesten det samme.
Tidlig historie
For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. Arkeologen professor Christian Keller fant en steinalderboplass ved Granholt, 1 km fra Tangen brygge, like ved hans egen bolig.
De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i yngre steinalder, men det var neppe noen stabil bosetting der, selv om det er funnet redskaper av flint og stein spredt over hele halvøya.
Den første faste bosettingen ble antakelig etablert i eldre jernalder. Blant de eldste gårdene er Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av jernalderen og noe seinere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.
Kirke
I norrøn tid lå Nesoddens gudehov på Løes, der det også var bygdeting. Etter at Norge ble kristnet, ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, og slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.
Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt kirkebygg på Svartskog fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og Oppegård fikk egen kommunestatus i 1915.
Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.
Næringsliv
Jord- og skogbruk
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsida. I 1801 var det 48 husmannsplasser i sognet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig tilleggsnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda.[2]
Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.
Isdrft
Utdypende artikkel: Isdrift
Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.[3] På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.[4] Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.[5] Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet.
Annet næringsliv
På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.
På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.
Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom fjordbåttrafikken i Oslofjorden da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av Bunnefjorden. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap.
Oljehavn
Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og snart etter fra USA. Den ble brukt til belysning.
Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Statoil.
Annet næringsliv
Nesodden har eget vinmonopol. Dette ble etablert i 2002.
Foreningsliv
- Nesodden kystlag, grunnlagt 1990, holder til i kommunen.
- Steilene kystkultursenter
Befolkningsutvikling
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:
| År | 1769 | 1801 | 1815 | 1825 | 1835 | 1845 | 1855 | 1865 | 1875 | 1890 | 1900 | 1910 | 1920 | 1930 | 1946 | 1950 | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 2001 | 2006 | 2015 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innbyggere | 322 | 359 | 345 | 439 | 553 | 633 | 682 | 749 | 816 | 833 | 990 | 1 193 | 2 540 | 3 212 | 3 965 | 4 724 | 6 388 | 9 179 | 9 890 | 13 189 | 15 759 | 16 541 | 18 372 |
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst.
Se også
Kilder og litteratur
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne. www.dokpro.uio.no. Besøkt 2015-12-29.
- ↑ Nesoddden historielag – Sopelimen
- ↑ Dammer på Nesodden
- ↑ Den siste istid, besøkt 7. juli 2013
- ↑ Telemark museum: Den siste istid, besøkt 7. juli 2013