lokalhistoriewiki.no

Opera Comique

Opera Comique var en operascene som holdt til i den nyoppførte gården i Stortingsgata 16 i årene 1918 til 1921, finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadministratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev Christiania Tivoli, og det er naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde, også da det lå rett ved siden av Tivoli, adskilt bare av Filosofgangen.

Opera Comique i den nybygde teater- og forretningsgården i Stortingsgata 16, ark.: Henry Fearnley Coll

Lokalet var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren Andreas Kvinnsland eide det i stedet ut til Singer for fem år.

Stab

Kunstnerisk leder og iscenesetter av mange av produksjonener var den ungarske tenoren Alexander Várnay, og den tidligere fiolinisten Leif Fritjof Halvorsen var dirigent, men delte på oppgavene med Piero Coppola den første sesongen.

Jens Wang (1859–1926) stod for dekorasjonene. Orkesteret bestod av 36 mann, et kor på 40 og ballett på 20 medlemmer.

Blant sangerne var Kirsten Flagstad (1895–1962), Katinka Storm Foxall (1887–1954), Erica Darbo, Bjørn Talén, Erling Krogh, Sigurd Hoff, Carsten Ørner, Conrad Arnesen og Simon Edwardsen. Blant gjestesangere var Erik Ole Bye og Karl Aagaard Østvig, foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop.

Oppsetninger

 
Faksimile fra Dagbladet 8. januar 1921; annonse for forestillinger ved Opera Comique.

Opera Comique åpnet 29. november 1918 med Norgespremieren på Samson og Dalila av Camille Saint-Saëns. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer.

Repertoaret bestod av en rekke kjente operaer av Mozart, Rossini, Verdi, Wagner og Puccini, men også mindre spilte verker som Evangeliemannen av Wilhelm Kienzl og Jødinnen av Fromental Halévy, foruten en rekke operetter, som av Jacques Offenbach, Johann Strauss, Franz Lehár og Oscar Straus. Det ble også oppført en norsk opera, nemlig Bruderovet av Gerhard Schjelderup. I tillegg var det en rekke danseopptredener.

Blant Norgespremierene var blant andre også Trubaduren av Giuseppe Verdi, premiere november 1919, Otello av Verdi, premiere 1920, Piken fra det gyldne Vesten av Giacomo Puccini og Den solgte brud av Bedřich Smetana.

Operaen tok imot også internasjonale gjestespill, blant annet den tyske produksjonen Die Walküre basert på Richard Wagners Nibelungenringen i et gjestespill fra Hamburg. Dette var første gang det norske publikum kunne oppleve en versjon av denne operaen.

Opera Comique A/S stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919.

Opphør

Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts Tryllefløyten som ble spilt 31. august 1921. Teatret ble da omgjort til underholdningsscenen Casino Teater som åpnet allerede 10. september med Thorleif Klausen som direktør og skuespiller, og med operetter og revyer på repertoaret. Scenerommet har siden blitt videreført som teater- og filmlokale.

Bilder

Senere bruk av navnet

Det var også et mindre privat produksjonsselskap under ledelse av operasanger og sceneinstruktør Vladimir Smid som eksisterte i årene 1967 til 1972. Det hadde i denne tiden tre produksjoner, spilt som sommerteater: operaen Cosi fan tutte som sommerteater i Arbeidersamfunnets hus i 1967, operaen Barbereren i Sevilla i ABC-teatret i 1968, og operetten Nitouche i Chat Noir i 1972.

Kilder


Koordinater: 59.913577° N 10.736029° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Opera_Comique&oldid=1778678»