lokalhistoriewiki.no

Skjølsetra (Eiker)

Skjølsetra var ei seter under gården Skjøl på Eiker, seinere fast bebodd som husmannsplass fram til begynnelsen av 1900-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Skjølseie».

Skjølsetra
Skjølsetra (sf-2014-001-100).jpg
Først nevnt: 1723
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 62
Bnr: 2
Postnummer: 3320 Vestfossen
Skjølsetra høsten 2021, med den gamle seterbua til venstre på bildet.



Navnet

 
Uttalen av navnet med lydskrift.

Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av Skjøl-gårdene (gnr.62 i Øvre Eiker). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne.

«Skjølsetra» er vedtatt som skrivemåte av Statens kartverk, mens formen Skjølsætra er avslått.[1] I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Skjøl - uttales på samme måte som ordet sjøl (selv) med tjukk l, og enkelte ganger forekommer formen «Sjølsetra» også skriftlig.

Beliggenhet

 
Kart som viser beliggenheten av Skjølsetra, omtrent 8 kilometer vest for Hokksund og drøyt 2 kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg.

Skjølsetra ligger i utmarka, 6-7 kilometer nordvest for Skjølgårdene i luftlinje og en drøy kilometer sør for Hoensvannet. Den ligger ved enden av Skjølseterveien, som er en sidevei til Hoensvannsveien. En gammel sti går østover mot bygda. Dette er den gamle ferdselsveien mellom Eiker og Svene, som fortsetter vestover fra Skjølsetra til Kroktjenn, der den møter ferdselsveien mellom Spærensetra og Svartskurden.

 
Kart som viser Skjølsetra med de nærmeste omgivelsene.

Koordinater: 59°45′18.16542″ N 9°46′33.88487″ Ø

 
Eiker Historielag har satt opp skilt ved Skjølsetra.



Brukere

Navnet viser at Skjølsetra opprinnelig har vært brukt som seter av begge Skjøl-gårdene (bnr.1 og bnr.2). Gården er oppført med seter i Matrikkelforarbeidet 1723. Ved delingen av utmarka ble setervollen liggende i skog som tilhørte bnr.2, men så seint som da setra ble bortforpaktet i 1886, ble forpaktningskontrakten underskrevet av eierne av begge gårdene. Det var fastboende her til omkring 1920, men siden har setra vært brukt som fritidsbolig under Skjøl (bnr.2).

Mulige brukere før 1838

Det er vanskelig å fastslå når det ble fast bosetning på Skjølsetra. I kildene brukes vanligvis betegnelsen «Skjølseie» på alle plassene under gården, og det er derfor vanskelig å si om Skjølsetra var blant disse plassene.[2] De plassene som er nevnt under Skjøl på begynnelsen av 1800-tallet lå nærmere bygda, og først fra 1821 kan en være noenlunde sikker på at det bodde folk på Skjølsetra.

1821-1838: Ole Jacobsen og Marit Tostensdatter

Ole Jacobsen var født på Ulland i Svene,[3]. Han var soldat og bodde på gården Ås i Svene da han giftet seg våren 1813 med Marit Tostensdatter fra Ulland.[4] I årene som fulgte fikk de døtrene:

  • Kari Olsdatter, født 1816 på Ulland.[5]
  • Marthe Olsdatter, født 1819 på Ås i Flesberg.[6]
  • Marit Olsdatter, født 1822 på Ås i Flesberg.[7]

I juni 1821, sommeren før den yngste datteren ble født, fikk Ole Jacobsen og Marit Tostensdatter bygselsseddel på Skjølsetra av grunneierne, Hans Amundsen og Anne Nielsdatter Skjøl.[8] Ole og Marit må ha bosatt seg der sammen med døtrene som en husmannsfamilie.

1838-1853: Ole Jacobsen og Gunnild Amundsdatter

Marit Tostensdatter døde på Skjølsetra i 1834, 50 år gammel.[9] Fire år seinere holdt enkemannen Ole skifte med døtrene og giftet seg derette på nytt, med Gunnild Amundsdatter fra Sønstebø i Uvdal.[10] Samme høst fikk de en datter, og dette ble det eneste barnet de fikk sammen:

  • Mari Olsdatter, født 4/9-1838.[11]

Ole Jacobsen døde på Skjølsetra i 1845, 63 år gammel.[12]

1853-1876: Peter Nilsen og Gunild Amundsdatter

Gunnild giftet seg på nytt sommeren 1853 med den 60 år gamle enkemannen Peter Nilsen, etter at begge hadde holdt skifte med barna fra de tidligere ekteskapene.[13] De bodde sammen på Skjølsetra i ti år før Peter døde.[14]

Ved folketellingen 1865 bodde Gunnild på Skjølsetra som husmannsenke sammen med datteren Mari Olsdatter og en 18 år gammel dagarbeider som het Even Olsen. Sammen hadde de en sønn, som hadde fått navnet Olaus. På plassen hadde de to kuer, og det ble sådd 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre og 1 tønne poteter.[15]

 
Even Olsen. Bildet er tatt på hans eldre dager, etter at han hadde flyttet til Dannemanssplassen.

1866-ca.1898: Even Olsen og Mari Olsdatter

Even Olsen og Mari Olsdatter giftet seg året etter.[16] Even var født i Krødsherad, men kom til Eiker som barn sammen med moren Anne Evensdatter, som tidlig ble enke. Fra han var ganske ung var han i tjeneste på gårder og plasser i området - blant annet skal han ha vært gjetergutt på Spiten[17] - og han var altså losjerende på Skjølsetra da han ble gift med Mari.

Even og Mari fikk flere barn:

Etter at de giftet seg, overtok Even og Mari som brukere av Skjølsetra, mens Gunnild ble boende der som inderst. Ved folketellingen 1975 ble hun oppført som legdslem med understøttelse av fattigvesenet, mens Even Olsen var bruker av plassen og tømmerhogger.[25] Året etter døde Gunnild Amundsdatter på Skjølsetra, 77 år gammel.[26]

Ved folketellingen 1891 bodde Even og Mari på plassen sammen med de tre yngste barna - Julius, Gina og Edvard.[27] To år seinere døde Mari, men Even må ha blitt boende på Skjølsetra som enkemann i noen år, for da den yngste sønnen giftet seg i 1898, ble han fortsatt oppført med dette som bosted.[28] Kort etter overtok sønnen Gustav som bruker av Skjølsetra, mens Even flyttet til Hokksund, der han livnærte seg som tømmermann. Ved folketellingen 1900 bodde han sammen med sønnen Edvard og hans familie samt datteren Gina Marie, som var blitt rammet av slag.[29] I 1902 giftet Even seg med enken Gunhild Kristensdatter på Dannemannsplassen og flyttet tilbake til traktene ved Hoensvannet.

Ca.1898-ca.1920: Gustav Evensen og Jørgine Johansdatter

Gustav Evensen hadde giftet seg i 1891 med Jørgine Marie Johansdatter fra Hof i Vestfold.[30] De bodde noen år på Råeneie, og deretter på Humlebekk, der Gustav var gårdsarbeider og bygselsmann. Omkring 1898, da faren og de to yngste søsknene flyttet til Hokksund, overtok han som bruker av Skjølsetra.

Gustav og Jørgine fikk flere barn:

  • Martha Gustavsdatter, født 1892 på Råeneie.[31]
  • Edvard Evensen, født 1893. Han ble hjemmedøpt av jordmor Lindseth og døde kort etter fødselen.[32]
  • Anna Birgitte Gustavsdatter, født 1895 på Humlebekk.[33]
  • Johan Gustavsen, født 1897 på Humlebekk.[34]
  • Emma Johanne Gustavsdatter, født 1898 på Skjølsetra.[35]
  • Peter Gustavsen, født 1901 på Skjølsetra. [36]
  • Julius Gustavsen, født 1903 på Skjølsetra.[37]

Familien bodde på Skjølsetra ved folketellingen 1900.[38] og ved folketellingen 1910.[39] Gustav Evensen var oppført som husmann og skogsarbeider.

I 1905 døde Marthe Olsdatter på Skjølsetra.[40]. Dette må ha vært datteren av Ole Jacobsen og Marit Tostensdatter som flyttet tilbake til Skjølsetra på sine gamle dager, antakelig som legdslem.[41]

Gustav og Jørgine skal ha flyttet fra Skjølsetra omkring 1920, og de bosatte seg da på Skotsmoen.

Etter 1920: Hans Andreas Torbjørnsen og Thora Pedersdatter

Ekteparet Hans Andreas Torbjørnsen og Thora Pedersdatter skal ha bodd på Skjølsetra en kortere periode på 1920-tallet.[42]

Bildegalleri

Se flere bilder fra Skjølsetra på nettstedet skjol.no.

Kilder



Referanser

  1. ↑ Faktaark fra Statens kartverk
  2. ↑ Søbstad (s.142) mener at Kristen Jakopson Veum (Hvedum) og Marte Hansdatter Nyberget, som er oppført på Skjølseie i et bergverksmanntall fra 1765, sannsynligvis bodde på Skjølsetra, men oppgir ikke noen begrunnelse for denne antakelsen.
  3. ↑ MyHeritage: Ole Jacobsen
  4. ↑ Ministerialbok for Flesberg. Vielse 22/4-1813
  5. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 25/2-1816
  6. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 14/2-1819
  7. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 24/2-1822
  8. ↑ [Bygselseddel fra Hans Amundsen og Anne Nielsdatter til Ole Jacobsen og hustru paa Schjølsætheren med Rettigheder i Gaardens Skov, dat 27d Juni 1821 og thinglæst 26 October 1823. Pb.fol.760).SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 38
  9. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmedlinger
  10. ↑ [Kirkebok for Eiker. Vielse 28/6-1838: Enkemand Ole Jacobsen, Flesberg/Schjølseie, 56 og Gunild Amundsd. Rolloug, 41. Fedre: Jacob Andersen Aas og Amund Johnsen Sønstebye. Han skifteattest af 16/6 1838]
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/10-1838: Mari - barn av Ole Jacobsen Skjølseie og Gundild Amundsd.
  12. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger.
  13. ↑ Klokkerbok for Eiker. Vielse 12/7-1853: Enkemand Peter Nielsen Skjølsæter, 60 og Enke Gunild Amundsd. Skjølsæter, 57. Fedre: Nils Petersen og Amund Jonsen: Skifteattest for begge 5/7 53 samt myndige arvinger avstaaelse for ham af 11/7 53
  14. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger.
  15. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 6, liste 12: Schjøl. Ifølge Søbstad (s.143) bodde Lars Nielsen med familie på Skjølsetra i 1865, men de må ha bodd på en av de andre plassene under Skjøl
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 21/12-1866: Even Olsen, Sigdal, 19 og Mari Olsd. Sjølsæter, Eger 25. Fedre: Ole Narvesen og Ole Sjølsæter
  17. ↑ Søbstad, s.129
  18. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 19/3-1865
  19. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 26/12-1866
  20. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 5/7-1868
  21. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 9/7-1871
  22. ↑ [https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?s=1269408232&itemId=7508794-&action=showRecord&recordTitle=Julius+Evensen MyHeritage: Dødsfall 1898: Julius Evensen
  23. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 11/7-1877
  24. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 17/8-1879
  25. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 7, liste 16
  26. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger.
  27. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eiker herred - krets 16, liste 10: Husmandsplads Skjølseter
  28. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 19/10-1898
  29. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 87: Hobbelstad nordre
  30. ↑ MyHeritage: Kirkebok for Fiskum. SAKO/A-15/F/Fa/L0003, fol.112
  31. ↑ Klokkerbok for Fiskum. Dåp 1/5-1892
  32. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 3/12-1893
  33. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 12/5-1895
  34. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 28/3-1897
  35. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 16/7-1899
  36. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 2/6-1901
  37. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 14/6-1903
  38. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eiker herred - krets 7b, liste 86: Sjølssæter
  39. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Eiker herred - krets 21, liste 2: Sjølsæter under Skjøl
  40. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  41. ↑ Ved folketellingen 1891 bodde Marthe som fattiglem på Skjøl fattiggård (Folketellingen 1891. Øvre Eiker herred - krets 6, liste 52
  42. ↑ Søbstad s.143. Se også Arkivverkets diskusjonsforum 10/2-2021




  Skjølsetra (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!



Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skjølsetra_(Eiker)&oldid=1746314»