Sophus Bugge
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner.
Familie
Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).
Liv og virke
Sophus Bugge ble student i 1848 og tok filologisk embetseksamen i 1857. Deretter foretok han studiereiser til utlandet med statsstipend, før han i 1860 ble universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap.
Blant Bugges viktigste lærere ved universitetet var historikerne Peter Andreas Munch og Rudolf Keyser, samt filologen Ludvig Cæsar Martin Aubert.
Sophus Bugge ble lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1864 med Forpligtelse til at foredrage Oldnorsk. Han ble ekstraordinær professor i de samme to fag fra 1866.
Bugges hovedforskningsområder var norrøne språk og norrøn litteratur, samt runologi. Særlig kjent er hans arbeider med Den yngre Edda og Den eldre Edda.
Sophus Bugge døde etter et slagtilfelle med etterfølgende bronkitt mens han oppholdt seg på Tynset.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Bugge registrert på adressen Nye Slotsgade 3, i 1875 i Fredensborgveien 24, og i 1900 i Josefines gate 10. I adresseboka for Kristiania for 1906, året før han døde, er Bugge oppført på adressen Cort Adelers gate 12 (Akersborg).
Ettermæle
I en nekrolog på forsiden av Aftenpostens aftennummer 8. juli 1907, samme dag som han døde, ble Sophus Bugge beskrevet slik (utdrag):
| Sophus Bugges ædle skikkelse vil tale til os gjennem hans uforgængelige forskning, den vil leve videre i mindet, som i ærbødighed overleveres fra den slegt, der beundrede og elskede ham – forskeren, for hvis videnskab landegrænserne var for snerve, nordmanden, hvis hjerte følte saa varmt og ægte for Norge. | ||
I sin artikkel om Bugge i Norsk biografisk leksikon beskriver Eyvind Fjeld Halvorsen ham som Norges mest betydelige filolog og språkforsker i sin tid.
Sophus Bugge ble ridder av St. Olavs Orden i 1877, kommandør i 1890 og mottok storkors i 1896.
I fødebyen Larvik er Sophus Bugges vei oppkalt etter ham. I Stavanger finnes Sophus Bugges gate. Ved Universitetet i Oslo, Blindern campus, finnes Sophus Bugges hus, et undervisningsbygg fra 1960 tilknyttet Humanistisk fakultet, med adresse Niels Henrik Abels vei 36. I Oslo finnes også Sophus Bugges plass, sør for Fagerborg skole.
Sophus Bugge er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Det norske språk- og litteraturselskap gav ut Sophus Bugges brev (tre bind) i 2004. Kristoffer Kruken stod for utgaven.
Kilder og referanser
- Adressebok for Kristiania 1906
- Aftenposten 8. juli 1907, nekrolog.
- Sophus Bugge i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Elseus Sophus Bugge i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Sophus Bugge i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Eyvind Fjeld Halvorsen i Norsk Biografisk Leksikon om Sophus Bugge
- UiO om Sophus Bugges hus