Theodor Larsen (1841–1892)

Theodor Larsen (født 24. januar 1841 i Gjerdrum, død 1892) var Norges siste skarpretter. Han var laboratorieassistent ved Rikshospitalet, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.

Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.
Foto: Karl Harstad (omkr. 1945–1950).

Han var sønn av skolelærer og kirkesanger Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på Smestadhaugen, også kjent som Klokkerhaugen.

I folketellinga 1875 finner vi ham bosatt i Rødfyllgata i Christiania 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

Da folketellinga 1885 ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i Pilestredet 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.

Henrettelser

Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i 1868, etter at Samson Isberg sluttet i 1864. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.

Henrettelsene han utførte var:

Henrettet Dato Forbrytelse Offer Motiv Rettersted
Olaves Andersson 17. juli 1868 Rovmord Margrete Vestvollen Ran Skedsmokorset *Retterstedet
Jakob Alexander Jakobsen Wallin 25. januar 1876 Mord Erik Hammer Hevn Bergen
Sofie Johannesdotter 18. februar 1876 Giftmord 3 personer Krangel, hat og tyveri Halden, Østfold
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen 25. februar 1876 Rovmord Even Dæhlin Ran Løten, Hedmark

Kilder

Eksterne lenker