Ulefos hovedgård
Ulefos hovedgård er en herregård i Ulefoss i Holla i dagens Nome kommune. Gården ligger på en høyde over Eidselva, nordvest for sentrum i Ulefoss.
| Ulefos hovedgård | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen Foto: Holla (1925), s.440
| |
| Først nevnt: | 1439 |
| Sted: | Ulefoss |
| Kommune: | Nome |
| Areal: | 142 000 dekar 261 dekar dyrket mark og 110 000 dekar skog |
| Type: | Herregård |
| Adresse: | Statsraad Niels Aalls veg 86 |
| Postnummer: | 3830 Ulefoss |
Beliggenhet
Mot sør er det utsikt ned til forvalterboligen Lille Ulefos, oppført 1812–1814 og mot øst ligger Ulefos jernverk. I øst går Telemarkskanalen fra Norsjø, gjennom Ulefoss sluser i sør og videre gjennom Eidsfoss sluser i nordvest.
Historie
Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over Bratsberg len og lensherre i Brunla len Claus Huitfeldt til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.
Ulefos herregård ble i 1626 igjen krongods, men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av Claus Brockenhuus (1576–1646). I 1670 måtte Preben von Ahnen overdra eiedommen til Anders Madsen (1609–1670) og denne gikk videre til sønnen Stig Tonsberg.
Etter flere senere eierskifter hvor eiendommen var et spekulasjonsobjekt, ble Herman Leopoldus, Løvenskiold-slektas stamfar, eier i 1722. I 1762 solgte Severin Løvenskiold Ulefos herregård til justisråd Christian Ancher, som imidlertid døde tre år senere.
Nicolai Benjamin Aall var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger Bernt Anker og Peder Anker og ble eier av hele gården, som senere har vært i Aall-slektens eie.
Aall-familien brukte opprinnelig gården som sommerbolig, og bodde ellers på Søndre Brekke i Skien som Aall kjøpte i 1810. Men fra 1830 bodde familien der på helårsbasis.
Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.
Dagens gårdsanlegg
Niels Aall (1769-1854) overtok gården etter sin far Nicolai Benjamin Aall, og satte igang utviklingen av gårdsanlegget slik det framstår idag. Dette er et framstående arkitektonisk verk i empirestil.
Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av Christian Ancher Collett, dette ble endret av Jørgen Henrik Rawert.
Anlegget er oppført i slaggstein fra Ulefos Jernværk, noen kilder sier Bolvik Jernværk, og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene.
Nord for hovedbygningen ligger driftsbygningen med høyt klokketårn, låve og museumsdel i lukket firkant. Sør og øst for hovedbygningen ligger terrassehage og park i engelsk stil.
Litteratur
- Ulefos i Store norske leksikon
- Valebrokk, Eva; Risåsen, Geir Thomas: Norske slott, herregårder og gods, ss. 238–251. Utg. Andresen & Butenschøn. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ytterbøe, S.: Holla : historisk skildring av bygda og dens utvikling. Oslo. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Ulefos hovedgård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Ulefoss hovedgård hos Telemark Museum