Christian Ancher Collett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Ancher Collett, utsnitt av maleri utført av Jacob Munch ca. 1825

Christian Ancher (Anker) Collett (født 30. januar 1771 på herregården Buskerud i Modum, død 10. januar 1833 på Kongsberg) var bergmester, bergråd, arkitekt og sølvverksdirektør.

Familie

Christian Ancher Collett, fra Collett-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler Peter Collett (1740-86) og Johanne Henrikke Ancher (1750-1786), og ble gift i 1799 med Anna Karine Bie (1775-1856), datter av overførster Tharald Ross Bie (1732–1812) og Martha Marie Flüg (1746–1794).

Han var bror av høyesterettsassessor og godseier Peter Collett (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren Paul Steenstrup (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren Hauk Aabel (1869-1961).

Liv og virke

Christian Ancher Collett er gravlagt på Kongsberg kirkegård ved Kongsberg kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Collett begynte på Kongsberg bergseminar i 1786 og avla bergeksamen der i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen bergmester.

Collett var fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på Søndre Tåsen gård i Aker herred. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved Kongsberg Sølvverk.

I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens Bygningskyndige i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet.

Fra 1831 til sin død var Collett direktør ved Kongsberg Sølvverk, et embete han tidligere hadde vært konstituert i.

Collett var også involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel Ulefos hovedgård for Niels Aall (1769-1854) fra 1802, og han sto også for ombyggingen av Oslo bispegård (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av Den kongelige Tegneskole, og var medlem av skolens direksjon.

I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.

Ettermæle

Christian Ancher Collett er gravlagt på Kongsberg kirkegård, ved Kongsberg kirke. Tittelen Bergraad er benyttet på gravminnet, der for øvrig skrivemåten Anker er brukt i stedet for Ancher.

BergrådveienTåsen i Bydel Nordre Aker i Oslo fikk navn etter Christian Ancher Collett i 1953.

Kilder og referanser

Eksterne lenker