Vøyen (Asker gnr 15)
Vøyen, også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, er gårdsnr. 15 i Asker kommune, sør for Semsvannet. Opprinnelig navn er Vodin som betyr beitemark ved vadested. Vadestedet var antakelig der gårdene Vøyen, Sem og Berg møtes nedenfor Sem sag. Dialektuttalen var /vå-i/.
Vøyen (Asker gnr 15) | |
---|---|
Vøyen. Fra boka Asker, utgitt 1917. | |
Alt. navn: | Vodin; Wøyen; Vøien; Wøien |
Sokn: | Asker |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Asker |
Gnr.: | 15 |
Det har vært gravhauger på gården, men de er slettet. I 1830-årene ble et større funn fra yngre jernalder gjort i en haug, bl.a. et sverd, en spydspiss og ni pilspisser. Vøyen hadde eierandel i et saltkokeri på Hval eller Leangen. Guttorm Vøyen var bygdelensmann på slutten av 1500-tallet. I 1647 var Mariakirkens prosti største eier, mens Hans Lange på Strømsø og toller Morten Lauritsøn Sand i Hurum hadde mindre andeler. Brukeren het Morten. Bonden Halvor Olsøn kjøpte gården omkring 1700. I 1711 hadde han delt gården med sønnen Villum Halvorsøn som oppsitter på Vestre Vøyen. Siden overtok broren Eskild Østre Vøyen.
Østre Vøyen
Østre Vøyen var eid av Eskild Halvorsøn (ca. 1666–1739), en rik mann som eide flere andre gårder og bodde på Stokker i Røyken. Han drev utlån av penger i en tid da det ikke fantes banker. I 1769 ble bruket solgt til sogneprest Johan Christopher Vogelius, som hadde det til 1794. Per Tollefsøn på Søndre Berg (1767–1817), etterkommer av Villum Halvorsøn og gift med firmenningen Mari Tollefsdotter Haneval, tok over eiendommen som så ble delt i to bruk i 1831 mellom sønnene Hans og Tollef. Per Tollefsøn viste sitt fedrelandssinn i 1811 da han lot tinglyse at bruket hvert år skulle yte 1/8 tønne havre til driften av Norges universitet.
I 1826 hadde bruket 128 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 5 småfe.
Østre Vøyen
Bruksnr. 15/2, Vøyenveien 18. Tollef Pedersen fikk denne delen med det gamle gårdstunet i 1831. Sønnen Wilhelm fikk brukets areal utvidet med en stor del av bruksnr. 15/1. Neste generasjon, Thor og Aagot Wøien, ansatte Askers mest kjente fjøsrøkter. Våren 1941 kom Alf Prøysen til gårds og ble der til høsten 1945. Naboskapet med Småbrukslærerskolen på Sem var til glede både for studentene og Prøysen. Han ble en ledende kraft i fire studentrevyer. Fra Vøyen tok han spranget og ble dikter på heltid. Høsten 1945 debuterte han med novellesamlingen Dørstokken heme, skrevet i kvelder og helger på Vøyen. Tollef Wøien har eid bruket siden 1988.
I 1939 hadde bruket 140 dekar dyrket jord, 3 hester, 12 storfe og 7 griser.
Østre Vøyen
Bruksnr. 15/1, Vøyentoppen 21. Hans Pedersen fikk dette bruket ved delingen i 1831. Denne halvdelen av Østre Vøyen er sterkt redusert. Først ble 40 % av bruket fraskilt som bruksnr. 4 i 1883 og lagt inn under bruksnr. 2. Så ble resten av bruksnr. 15/1 delt i to i 1931 da Bjørkli, bruksnr. 15/29, Vøyentoppen 29, ble skilt ut til gartneri. Den gamle gårdsbebyggelsen som lå på samme sted som nåværende våningshus, brant ned etter et lynnedslag i 1938. Lisbeth Storejordet har eid bruksnr. 15/1 siden 2001.
I 1939 hadde bruket 16 dekar dyrket jord og 1000 høns.
Vestre Vøyen
Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 15/5. Villum Halvorsøn (ca. 1676–1751) eide dette bruket. I 1794 ble det solgt til Jørgen Hansen Høn og overlatt til sønnen Anders hvis mor Kari Tollefsdatter var etterkommer av Villum Halvorsøn. I 1870 gikk bruket ut av slekten da det ble solgt til lærer Ole Bernhard Nilsen på Drengsrud skole. Han overdro en del, bruksnr. 15/6 og 7, til sin svigerfar, Peder Olsen Solstad. Bent Holtsmark på Tveiter kjøpte resten av bruket, og sønnen Wilhelm Holtsmark på Nedre Sem overtok det i 1887. Siden har jordene på Vestre Vøyen vært drevet sammen med Nedre Sem. Gulbrand Loe har eid bruksnr. 15/5 siden 1985. Det gamle våningshuset som kan være bygd ca. 1800, har bruksnr. 15/47 og ligger i Vøyen terrasse 10. Edvard Strands kassefabrikk som forsynte bygdas gartnerier med emballasje lå på bruksnr. 15/25, utskilt fra 15/5 i 1924. Etter den blir veikrysset Semsveien/Solliveien kalt Kassa.
I 1826 hadde bruket 140 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 5 småfe. I 1865 5 hester, 22 storfe, 7 småfe og 3 griser. I 1939 er bruket registrert som del av Nedre Sem.
Småbruk utskilt fra Vestre Vøyen (bruksnr. 15/5)
Vestre Vøyen
Vestre Vøyen, bruksnr. 15/6 og 7, Vøyenveien 19, utskilt i 1874 til smeden Peder Olsen Solstad. Her hadde han etablert bygdesmie hvor han og sønnene Erik, Hakon og Thor drev med skoing av hester og produksjon og reparasjon av redskap og utstyr. Peder Solstad bygde Askers første hestevogn med fjæring. Smia var i drift til 1932, og den ligger fortsatt ved Vøyenveien som et minne om en viktig næring i bygda.
Vestre Vøyen
Vestre Vøyen, bruksnr. 15/13, Vøyentoppen 36, Hanevolds gartneri, utskilt fra bruksnr. 15/5 i 1910.
Østenga
Østenga, bruksnr. 15/19, Semsveien 126, utskilt i 1922.
Husmannsplass
Vøyen hadde husmannsplassen Våibrua (første gang registrert 1657).
Videre lesing
- Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie, Kristiania 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 100-106.
Vøyen (Asker gnr 15) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.84960849515536° N 10.424067287896719° Ø