Agnar Kaarbø (1881–1962)

Agnar Kaarbø (født 19. april 1881 i Harstad, død samme sted 15. februar 1962) var maskiningeniør og veftsdirektør ved Bodø Skipsverft og Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg.

Agnar Kaarbø
Foto: Ukjent

Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på Harstad Høyres liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører Alf Haaland. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører Sigurd Simensen.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier Rikard Kaarbø og Anna Elisabeth Kaarbø, gift med Helga Dahl fra Trondheim. De fikk fem barn.

Kaarbø studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Deretter hadde han praksis som konstruktør ved Bergens Mek. Verksted (det som senere ble Bergens Mek. Verksteder (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror Reidar Kaarbø, som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra 1907. Mens han var i Bodø hadde han utenlandsreiser med teknikerstipend til USA. Dessuten gjorde han en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige.

Til USA

I 1915 fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden (1917) hadde bodøbedriften blitt solgt til Ragnar Schjølberg – en sentral industrimann i Nordland fylke.

Tilbake til Nord-Norge

 
Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne.

I 1920 kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde Skjærstad Sildoljefabrikk i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt (2018) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [1]

I 1925 ble han igjen leder for Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S og ble i Bodø til 1929, da han ble oppfordret av Senjens Privatbank sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede Harstad Mek. Verksted, men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene.

Kaarbøs Mek. Verksted A/S

I 1932 lyktes det Agnar Kaarbø å danne Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og hans hustru med 51,25% av aksjene og hans bror Einar Kaarbø (f. 1884) med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra Landbrukshøyskolen på Ås, som langt seinere ble til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og hadde vært dampskipsekspeditør siden 1919. Under Første verdenskrig hadde Einar vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt (Troms fylke). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under andre verdenskrig satt Einar fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til Per Spilling. Som sin bror ble også Agnar Kaarbø arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i 1957.

Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i 1953 og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord». Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene.

Kilder og litteratur