Alfsplassen under Tråstad søndre

Husmann i 1770 på Alfsplassen i tidligere Vinger kommune var Jon Alfsen, og det er nok han som har gitt navn til plassen.

Alfsplassen
Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg
Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. Kongsvinger festning i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. Kartverkets historiske arkiv (1791).
Alt. navn: Alvspladsen
Først nevnt: 1770
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 52
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass
Boligfeltet på Alfsplassen. De to byggene med valmet tak i forgrunnen er de som Anton Skyrud satte opp. Av hovedbygningen ses bare taket i nedre bildekant. Hexumløkka.i bakgrunn.

Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Det måtte både befaringer og åstedsgranskninger til for å løse denne floken, og det viste seg at det hadde skjedd et maksekifte av grunn i 1752 mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Først i 1776 etter Jon Alfsens død, ble saken løst til fordel for Skjefstad. Dette førte til at oppsigelsen ble kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon måtte flytte derfra.

Det usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "Husmand med Jord".

Alfsplassen vestre

Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad.

Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre mann Anders Olsen med seg på plassen.

Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfspladsen til svogeren Anders Olsen.

Senere eiere av Alfplassen var høker i Leiren, Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland

Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid innerster her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.

I 1891 solgte Jacobsen plassen til lensmann P. Sandberg som solgte den videre i 1904 til sin etterfølger lensmann K. Romsaas. Siden ble garver K. J. Haug eier av løkka, og han solgte den i 1919 til Anton M. Skyrud. Han satt opp ny hovedbygning, senere også en snekkerskole hvor han selv var lærer.

Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.

Alfsplassen østre med Winsnesløkka

Denne plassen solgte Hal­vor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble universitetspedell. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalvskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.

Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand. jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfspladsen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Tråstad søndre og bygde Rolighet. Herfra ble prestegården, Rolighet, skyldsatt i 1912.

Det som var igjen av det opprinnelige Rolighet, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.

Rolighet var en betydelig eiendom, og 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.

Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og omegn boligbyggelag (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.

Oppgitte koordinater viser til Alfsplassen vestre.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.19650° N 12.00152° Ø