Anders Venger: Forskjell mellom sideversjoner
Tagg: Tilbakestilling |
|||
| (39 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Anders Venger.jpg|Stortingsmannen Anders Venger.|[[Stortingsarkivet]]/Commons}} | ||
'''[[Anders Venger]]''' (født [[5. januar]] [[1872]] på [[Øgarden Tønsåk]] i [[Eidsvoll]], død [[23. februar]] [[1935]] på [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i [[Oslo]]) var gardbruker, bruksforvalter og politiker ([[Høyre|H]]). Han var ordfører i Eidsvoll og sentral i rikspolitikken. På 1920-tallet var Venger både stortingsmann og statsråd. </onlyinclude> | |||
== Oppvekst og yrkesliv == | == Oppvekst og yrkesliv == | ||
Han vokste opp på [[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]], en av Eidsvolls beste eiendommer. Garden ligger på vestsida av Vorma, i nærheten av [[Eidsvoll Verk]] og industristedet [[Bøn]]. Anders Venger var sønn av ''Marte Olava Aas'' (1848-1907) og [[Johan A. Venger]] (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda. | <onlyinclude>Han vokste opp på [[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]], en av Eidsvolls beste eiendommer. Garden ligger på vestsida av Vorma, i nærheten av [[Eidsvoll Verk]] og industristedet [[Bøn]]. Anders Venger var sønn av ''Marte Olava Aas'' (1848-1907) og [[Johan A. Venger]] (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda.</onlyinclude> | ||
Anders Venger var elev ved [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]] 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i [[Hommelvika]] (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for Eidsvoll Verks svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) [[Berger Bruk]], en annen av kammerherre [[Haaken L. Mathiesens]] mange virksomheter. | Anders Venger var elev ved [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]] 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i [[Hommelvika]] (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for Eidsvoll Verks svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) [[Berger Bruk]], en annen av kammerherre [[Haaken L. Mathiesens]] mange virksomheter. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Lokalpolitikeren == | == Lokalpolitikeren == | ||
I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i [[Eidsvoll]]. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 var han bygdas ordfører. Venger var formann i [[Eidsvoll Høyre]] 1921–1933, etter mange år som viseformann. I Eidsvoll var han ellers formann i forliksrådet og styremedlem for elektrisitetsverket. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet til karriere på storting og i regjering. | I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i [[Eidsvoll]]. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 (1925?) var han bygdas ordfører. Venger var formann i [[Eidsvoll Høyre]] 1921–1933, etter mange år som viseformann. I Eidsvoll var han ellers formann i forliksrådet og sparebanken og styremedlem for elektrisitetsverket. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet til karriere på storting og i regjering. | ||
== Rikspolitiker og organisasjonsmann == | == Rikspolitiker og organisasjonsmann == | ||
I 1919 kom han inn på Stortinget, som Høyre-representant fra [[Øvre Romerike valgdistrikt|Øvre Romerike]]. I sin første periode satt han som medlem av veikomiteen. I 1922 hadde Akershus fylke blitt valgdistrikt, og Venger ble innvalgt herfra. Han avanserte nå til formann i post- og telegrafkomiteen, men ble i mars 1923 utnevnt til landbruksminister i [[Otto B. | {{thumb høyre|Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|Ivar Lykkes regjering 1926-28. Arbeidsminister Venger står som nummer to fra venstre. Lykke i midten foran.}}I 1919 kom han inn på Stortinget, som Høyre-representant fra [[Øvre Romerike valgdistrikt|Øvre Romerike]]. I sin første periode satt han som medlem av veikomiteen. I 1922 hadde Akershus fylke blitt valgdistrikt, og Venger ble innvalgt herfra. Han avanserte nå til formann i post- og telegrafkomiteen, men ble i mars 1923 utnevnt til landbruksminister i [[Otto B. Halvorsens andre regjering]]. Halvorsen døde i mai samme år, men Venger fortsatte som landbruksminister i [[Abraham Berges regjering]]. | ||
I mellomkrigstida var det mange regjeringsskifter, og i juli 1924 gikk Berges regjering av. I 1926 ble imidlertid Venger statsråd på nytt, nå som arbeidsminister i | I mellomkrigstida var det mange regjeringsskifter, og i juli 1924 gikk Berges regjering av. I 1926 ble imidlertid Venger statsråd på nytt, nå som arbeidsminister i [[Ivar Lykkes regjering]]. Han gikk av som statsråd da Odelstinget reiste riksrettiltale mot han og andre medlemmer av Berges regjering fra 1923/1924. Tiltalen gjaldt statsstøtten til Den norske Handelsbank. Venger og de andre tiltalte ble imidlertid frikjent da saken kom opp i 1927.<ref>Aschehougs konversationsleksikon 1932; Danielsen 1984, s. 158.</ref> | ||
Venger var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre, inkludert fem år som nestformann (1920-25). Som bonde og bygdemann tilhørte han partiets agrarfløy, som på 1920-tallet ofte lå i konflikt med de byliberale, blant annet om landbrukspolitikken. Som landbruksminister (i 1923) la Venger blant annet fram en bondevennlig proposisjon til kornordning.<ref>Danielsen 1984, s. 140-143.</ref> | Venger var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre, inkludert fem år som nestformann (1920-25). Som bonde og bygdemann tilhørte han partiets agrarfløy, som på 1920-tallet ofte lå i konflikt med de byliberale, blant annet om landbrukspolitikken. Som landbruksminister (i 1923) la Venger blant annet fram en bondevennlig proposisjon til kornordning.<ref>Danielsen 1984, s. 140-143.</ref> | ||
Som en av bøndenes fremste tillitsvalgte i mellomkrigsåra var han dessuten styremedlem i [[Felleskjøpet]], [[Selskapet for Norges Vel]] og [[Bøndernes Bank]]. | Som en av bøndenes fremste tillitsvalgte i mellomkrigsåra var han dessuten styremedlem i [[Felleskjøpet]], [[Selskapet for Norges Vel]] og [[Bøndernes Bank]]. Venger ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig fortjeneste».<ref>Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, s. 88.</ref> | ||
== Venger-familien == | == Venger-familien == | ||
Anders Venger | Anders Venger gifta seg i 1900 med ''Dagny Hilsen'' (1873-1935), født i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Hun var datter av en bankkasserer i [[Drammen]], Hans Johan Hilsen, og Karoline Sofie Svendsen.<ref>Haffner 1949, s. 752.</ref> Anders og Dagny Vengers eldste sønn, Hans (1901-91), tok over Venjerbakken. En yngre sønn, Johan (1902-92), kjøpte storgarden [[Kise (Østre Toten)|Kise]] på [[Østre Toten]].<ref>Norske Gardsbruk 1997.</ref> Anders og Dagny Venger døde med 12 dagers mellomrom vinteren 1935, henholdsvis 23. februar og 7. mars. | ||
Tidligere statssekretær og generalsekretær i [[Norges Bondelag]], [[Amund Venger]] (1943-2013), var sønn av Hans Venger, og dermed Anders Vengers sønnesønn. | |||
{{thumb|Anders Venger familiegravminne Eidsvoll.jpg|Venger-familiens gravstein på Eidsvoll kirkegård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 36: | Linje 39: | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, supplementsbindet'', Oslo 1932 (artikkelen om Venger). | *''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, supplementsbindet'', Oslo 1932 (artikkelen om Venger). | ||
*Danielsen, Rolf: ''Høyres historie 2. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940'', Oslo 1984. | *Danielsen, Rolf: ''Høyres historie 2. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940'', Oslo 1984. | ||
* | *''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo 1947. | ||
* | *{{folketelling|pf01052052007190|Anders Johansen|1875|Eidsvoll prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037041004463|Anders Venger|1900|Eidsvoll herred}}. | ||
*[[ | *{{folketelling|pf01036388006821|Anders Venger|1910|Eidsvoll herred}}. | ||
*[[Vilhelm Haffner|Haffner, Wilhelm]]: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949. | |||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 366 og 485. | |||
*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13100 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste] | *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13100 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste] | ||
*[http://www.snl.no/Anders_Venger Store norske leksikon] | *[http://www.snl.no/Anders_Venger Store norske leksikon] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Venger Wikipedia på bokmål og riksmål] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Venger Wikipedia på bokmål og riksmål] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036388006821|Anders Venger}}. | |||
{{DEFAULTSORT:VENGER, ANDERS}} | {{DEFAULTSORT:VENGER, ANDERS}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter | [[kategori:Eidsvoll kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | |||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 06:30
Anders Venger (født 5. januar 1872 på Øgarden Tønsåk i Eidsvoll, død 23. februar 1935 på Røde Kors klinikk i Oslo) var gardbruker, bruksforvalter og politiker (H). Han var ordfører i Eidsvoll og sentral i rikspolitikken. På 1920-tallet var Venger både stortingsmann og statsråd.
Oppvekst og yrkesliv
Han vokste opp på Venjerbakken, en av Eidsvolls beste eiendommer. Garden ligger på vestsida av Vorma, i nærheten av Eidsvoll Verk og industristedet Bøn. Anders Venger var sønn av Marte Olava Aas (1848-1907) og Johan A. Venger (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda.
Anders Venger var elev ved Sem landbruksskole i Asker 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i Hommelvika (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for Eidsvoll Verks svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) Berger Bruk, en annen av kammerherre Haaken L. Mathiesens mange virksomheter.
I 1917 tok han over farsgarden, men fortsatte ennå i ti år å bestyre Berger. Anders Venger eide og dreiv Venjerbakken til sin død i 1935.
Lokalpolitikeren
I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i Eidsvoll. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 (1925?) var han bygdas ordfører. Venger var formann i Eidsvoll Høyre 1921–1933, etter mange år som viseformann. I Eidsvoll var han ellers formann i forliksrådet og sparebanken og styremedlem for elektrisitetsverket. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet til karriere på storting og i regjering.
Rikspolitiker og organisasjonsmann
I 1919 kom han inn på Stortinget, som Høyre-representant fra Øvre Romerike. I sin første periode satt han som medlem av veikomiteen. I 1922 hadde Akershus fylke blitt valgdistrikt, og Venger ble innvalgt herfra. Han avanserte nå til formann i post- og telegrafkomiteen, men ble i mars 1923 utnevnt til landbruksminister i Otto B. Halvorsens andre regjering. Halvorsen døde i mai samme år, men Venger fortsatte som landbruksminister i Abraham Berges regjering.
I mellomkrigstida var det mange regjeringsskifter, og i juli 1924 gikk Berges regjering av. I 1926 ble imidlertid Venger statsråd på nytt, nå som arbeidsminister i Ivar Lykkes regjering. Han gikk av som statsråd da Odelstinget reiste riksrettiltale mot han og andre medlemmer av Berges regjering fra 1923/1924. Tiltalen gjaldt statsstøtten til Den norske Handelsbank. Venger og de andre tiltalte ble imidlertid frikjent da saken kom opp i 1927.[1]
Venger var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre, inkludert fem år som nestformann (1920-25). Som bonde og bygdemann tilhørte han partiets agrarfløy, som på 1920-tallet ofte lå i konflikt med de byliberale, blant annet om landbrukspolitikken. Som landbruksminister (i 1923) la Venger blant annet fram en bondevennlig proposisjon til kornordning.[2]
Som en av bøndenes fremste tillitsvalgte i mellomkrigsåra var han dessuten styremedlem i Felleskjøpet, Selskapet for Norges Vel og Bøndernes Bank. Venger ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig fortjeneste».[3]
Venger-familien
Anders Venger gifta seg i 1900 med Dagny Hilsen (1873-1935), født i Lier. Hun var datter av en bankkasserer i Drammen, Hans Johan Hilsen, og Karoline Sofie Svendsen.[4] Anders og Dagny Vengers eldste sønn, Hans (1901-91), tok over Venjerbakken. En yngre sønn, Johan (1902-92), kjøpte storgarden Kise på Østre Toten.[5] Anders og Dagny Venger døde med 12 dagers mellomrom vinteren 1935, henholdsvis 23. februar og 7. mars.
Tidligere statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, Amund Venger (1943-2013), var sønn av Hans Venger, og dermed Anders Vengers sønnesønn.
Referanser
Kilder og litteratur
- Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, supplementsbindet, Oslo 1932 (artikkelen om Venger).
- Danielsen, Rolf: Høyres historie 2. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940, Oslo 1984.
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo 1947.
- Anders Johansen i folketelling 1875 for Eidsvoll prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Anders Venger i folketelling 1900 for Eidsvoll herred fra Digitalarkivet.
- Anders Venger i folketelling 1910 for Eidsvoll herred fra Digitalarkivet.
- Haffner, Wilhelm: Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier, Oslo 1949.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 366 og 485.
- Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste
- Store norske leksikon
- Wikipedia på bokmål og riksmål