Anton Solbraa: Forskjell mellom sideversjoner
(Hamar- og Sør-Fron-historie) |
m (nei) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Anton Solbraa.JPG|Anton Solbraa|''Studenterne fra 1887'' (1912)}} | |||
{{thumb høyre|Anton Solbraa.JPG|Anton Solbraa|''Studenterne fra 1887'' (1912)}} | |||
'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst. | '''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst. | ||
Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924. | Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa|Even]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.</onlyinclude> | ||
Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910. | Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910. | ||
Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark]]. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering. | Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i [[Hamar Røde Kors]] og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark|Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark]]; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering. | ||
Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som ordfører i [[Mosjøen kommune]]. | Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]]. | ||
Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928. | Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon. | ||
Han var gift med Karen Sollien fra [[Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard. | Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra [[Sollia kommune|Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på [[Heia (Kongsberg)|Heia]] helt vest i [[Kongsberg kommune]], hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i [[Sølvverket]]s skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{folketelling|pf01052091004537|Anton Evensen|1875|Sør-Fron prestegjeld}} | *{{folketelling|pf01052091004537|Anton Evensen|1875|Sør-Fron prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|pf01036993001373|Anton Solbraa|1900|Fredrikshald kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036993001373|Anton Solbraa|1900|Fredrikshald kjøpstad}} | ||
*{{folketelling| | *{{folketelling|pf01036398000444|Anton Solbraa|1910|Vang herred}} | ||
*''Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet'' (1912), s. 251-252 | *''Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet'' (1912), s. 251-252 | ||
*Barth, Bj. Keyser (1930). ''Norges militære embedsmenn 1929'', s. 550 | *Barth, Bj. Keyser (1930). ''Norges militære embedsmenn 1929'', s. 550 | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
*[[Adolf Skjegstad|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543 | *[[Adolf Skjegstad|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543 | ||
*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet]) | *DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet]) | ||
* {{hbr1-1|pf01036398000444|Anton Solbraa}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Solbraa, Anton}} | {{DEFAULTSORT:Solbraa, Anton}} | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | [[Kategori:Vefsn kommune]] | ||
[[Kategori:Idrettsledere]] | |||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 13. sep. 2018 kl. 21:44
Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.
Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.
Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald (Halden), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i Hamar-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.
Solbraa bodde utenfor Hamar by, i Vang på Hedmarken, og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.
Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som ordfører i Mosjøen kommune.
Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon.
Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra Sollia; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på Heia helt vest i Kongsberg kommune, hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i Sølvverkets skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på Sør-Fron kirkegard.
Kilder
- Anton Evensen i folketelling 1875 for Sør-Fron prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anton Solbraa i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet
- Anton Solbraa i folketelling 1910 for Vang herred fra Digitalarkivet
- Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet (1912), s. 251-252
- Barth, Bj. Keyser (1930). Norges militære embedsmenn 1929, s. 550
- Dødsannonse, Aftenposten 8. mai 1941 s. 9
- Skjegstad, Adolf (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: Eyvind Lillevold (red.). Hamars historie, s. 543
- DIS-Norge gravminnedatabase (gravminnet)
- Anton Solbraa i Historisk befolkningsregister.