Arne Rostad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Arne Rostad]]''' (født [[4. mars]] [[1894]] i [[Verdal]], død [[21. juni]] [[1969]] i [[Gjøvik]]) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.
'''[[Arne Rostad]]''' (født [[4. mars]] [[1894]] i [[Verdal]], død [[21. juni]] [[1969]] i [[Gjøvik]]) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.


Rostad vokste opp på garden [[Trones]] i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. Under første verdenskrig dreiv han garden [[Lambertseter gård|Lambertseter]] i [[Aker herred|Aker]], men kjøpte i 1918 storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]].</onlyinclude> Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12 000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902-1965). De fikk sju barn.
Rostad vokste opp på garden [[Trones]] i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. Under første verdenskrig dreiv han garden [[Lambertseter gård|Lambertseter]] i [[Aker herred|Aker]], men kjøpte i 1918 storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]].</onlyinclude> Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12 000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med [[Anborg Rostad|Anborg Søberg]] (1902&ndash;1965). De fikk sju barn.


Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i [[Gjøvik Meieri]] og [[Holmen Brænderi]], i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem ([[Kvem]]) forsøksgard i [[Østre Toten]]. Før han ble valgt inn på Stortinget, var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.
Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i [[Gjøvik Meieri]] og [[Holmen Brænderi]], i tillegg til at han ble den første styreformannen for [[Kvem|Hveem forsøksgard]] i [[Østre Toten]]. Før han ble valgt inn på Stortinget var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.
 
Under krigen ble han arrestert 13. januar 1944 og sendt til [[Bredtveit fangeleir]] 28. januar, så [[Berg fangeleir]] 8. februar hvor han satt til 17. juli 1944.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://epos.stortinget.no/Biografi.aspx?initialer=ARRS Stortinget.no (biografi)]
*[http://epos.stortinget.no/Biografi.aspx?initialer=ARRS Stortinget.no (biografi)]
== Eksterne lenker ==
* {{hbr1-1|pf01037479000156|Arne Rostad}}.
* {{hbr1-1|pf01037479000156|Arne Rostad}}.
*{{folketelling|pf01037479000156|Arne Rostad|1900|Verdal herred}}
*{{folketelling|pf01037479000156|Arne Rostad|1900|Verdal herred}}
*{{folketelling|pf01036806012159|Arne Rostad|1910|Trondheim kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036806012159|Arne Rostad|1910|Trondheim kjøpstad}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000544604|Arne Rostad|Adressebok for Vardal 1942}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000544604|Arne Rostad|Adressebok for Vardal 1942}}
*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 540). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.


{{DEFAULTSORT:Rostad, Arne}}
{{DEFAULTSORT:Rostad, Arne}}
Linje 30: Linje 30:
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Norges Bondelag]]
[[Kategori:Norges Bondelag]]
[[kategori:Motstandsfolk]]
[[kategori:Fanger]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 24. sep. 2019 kl. 08:23

Arne Rostad i 1918, da han dreiv Lambertseter utafor Kristiania.

Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands Bondeparti-representantStortinget i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i Norges Bondelag (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.

Rostad vokste opp på garden Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. Under første verdenskrig dreiv han garden Lambertseter i Aker, men kjøpte i 1918 storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik. Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12 000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902–1965). De fikk sju barn.

Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i Gjøvik Meieri og Holmen Brænderi, i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem forsøksgard i Østre Toten. Før han ble valgt inn på Stortinget var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.

Under krigen ble han arrestert 13. januar 1944 og sendt til Bredtveit fangeleir 28. januar, så Berg fangeleir 8. februar hvor han satt til 17. juli 1944.

Kilder og litteratur