Bogstad (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: +1) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb| Bogstad gård Oslo 2012.jpg| Bogstad gård ligger ved [[Bogstadvannet]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb| Bogstad gård Oslo 2012.jpg| Bogstad gård ligger ved [[Bogstadvannet]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</includeonly> | ||
'''[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]''' er en herregård i [[bydel Vestre Aker]] i [[Oslo]]. Den har adresse [[Sørkedalsveien]] 826, og ligger ved [[Bogstadvannet]], som den har gitt navn til. | '''[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]''' er en herregård i [[bydel Vestre Aker]] i [[Oslo]]. Den har adresse [[Sørkedalsveien]] 826, og ligger ved [[Bogstadvannet]], som den har gitt navn til. | ||
Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble | Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]]. | ||
Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). | |||
I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel Jarlsberg]] (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere. | |||
I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset. | |||
Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. | Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
| Linje 44: | Linje 50: | ||
Fil:Westbye-Egeberg ved Bogstad - no-nb digifoto 20160713 00156 NB MIT FNR 17854.jpg| Westye Parr Egeberg fotografert på Bogstad i 1957. | Fil:Westbye-Egeberg ved Bogstad - no-nb digifoto 20160713 00156 NB MIT FNR 17854.jpg| Westye Parr Egeberg fotografert på Bogstad i 1957. | ||
Fil: Nini og Westye Parr Egeberg gravminne.jpg|Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Nini og Westye Parr Egeberg gravminne.jpg|Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Bogstad Stiftelse - no-nb digifoto 20160715 00040 NB MIT FNR 17675.jpg|Bogstad gård i 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Blå rummet" - no-nb digifoto 20160715 00013 NB MIT FNR 17679.jpg|Interiør fra Det blå rommet, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Blå rummet" - no-nb digifoto 20160715 00047 NB MIT FNR 17680.jpg|Interiør fra Det blå rommet, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Hanstuen" - no-nb digifoto 20160715 00027 NB MIT FNR 17684.jpg|Interiør, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Rosa rummet" - no-nb digifoto 20160715 00006 NB MIT FNR 17683.jpg|Det rosa rommet, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00016 NB MIT FNR 17681.jpg|Salen, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00024 NB MIT FNR 17682.jpg|Salen, 1957.{{byline|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.] | * [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.] | ||
* Aftenposten 2. juni 1955. | * Aftenposten 2. juni 1955. | ||
* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 57: | Linje 72: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
{{f1}} | [[Kategori:Sørkedalen]] | ||
{{bm}}{{f1}} | |||
{{artikkelkoord|59.971205|N|10.626155|Ø}} | {{artikkelkoord|59.971205|N|10.626155|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 3. feb. 2023 kl. 20:41
| Bogstad | |
|---|---|
| |
| Bogstad gård ligger ved Bogstadvannet i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
| |
| Sted: | Sørkedalen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 13 |
| Bnr: | 1 |
Bogstad er en herregård i bydel Vestre Aker i Oslo. Den har adresse Sørkedalsveien 826, og ligger ved Bogstadvannet, som den har gitt navn til. Gården tilhørte i middelalderen klosteret på Hovedøya, gikk over til kronen etter reformasjonen.
Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen Vækerø og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien Leuchs hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693).
I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister Peder Anker (1749 – 1824). Hans datter Karen var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.
I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var Peter Høier Holtermann (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i sveitserstil, mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.
Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av Norsk Folkemuseum.
Den seremonielle ovedragelsen av eiendommen til Oslo kommune og gårdsbygningene med parken til Bogstad Stiftelse ved Norsk Folkemuseum fant sted 1. juni 1955 på Bogstad.
Arvingene til Bogstad (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000.
Hovedbygningen på Bogstad ble oppført under Morten Leuch rundt 1760, og det nåværende utseende fikk bygningen under Peder Anker, fra tiden rundt 1780.
Galleri
Motiv fra hovedbygningen på Bogstad gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstadvannet sett fra Bogstad gård i sørlig retning.Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstadvannet sett fra Bogstad gård i nordlig retningFoto: Stig Rune Pedersen
Skule Waksviks statue av søstrene Egeberg på Bogstad.Foto: Stig Rune Pedersen
Tårn på driftsbygning på Bogstad gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra uteområdet ved Bogstad gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstad gård omkring 1920.Foto: llustrasjon hentet fra boken "Norske Storgaarder" av Moe, Wladimir og utgitt av Aschehoug
Westye Parr Egeberg fotografert på Bogstad i 1957.
Nini og Westye Parr Egeberg var de siste private eierne av Bogstad gård. De er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Bogstad gård i 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør fra Det blå rommet, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør fra Det blå rommet, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Interiør, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Det rosa rommet, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Salen, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Salen, 1957.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hjemmesidene til Bogstad gård.
- Aftenposten 2. juni 1955.
- Muri, Beate: Dynastiet som arva halve kongeriket, Dagsavisen, 17. august 2015
Eksterne lenker
- Bogstad (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.971205° N 10.626155° Ø