Borge (Nedre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(Prøver ut kommunereform-endringer for Nedre Eiker. Disse gårdsartiklene må oppdateres.)
 
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| ryddet        =
| ryddet        =
| sted          =
| sted          =
| kommune      = [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]
| sokn          = [[Nedre Eiker sokn|Nedre Eiker]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| kommune      = [[Drammen kommune|Drammen]]
| gnr          = 41
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 241 (41 i Nedre Eiker)
| bnr          =  
| bnr          =  
| bruk          =
| bruk          =
Linje 17: Linje 18:
| postnr        = 3055 [[Krokstadelva]]
| postnr        = 3055 [[Krokstadelva]]
}}
}}
 
'''Borge''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]] rett øst for tettstedet [[Krokstadelva]] i [[Drammen kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]). Gården ligger i [[Sanden fjerding (Eiker)|Sanden fjerding]]. Den tilhørte opprinnelig [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]], men har vært en del av [[Nedre Eiker sogn]] siden dette ble opprettet i 1860. Gården ble samtidig residens for sognepresten på Nedre Eiker.
'''Borge''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]] rett øst for tettstedet [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. Gården ligger i [[Sanden fjerding (Eiker)|Sanden fjerding]]. Den tilhørte opprinnelig [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]], men har vært en del av [[Nedre Eiker sogn]] siden dette ble opprettet i 1860. Gården ble samtidig residens for sognepresten på Nedre Eiker.


På midten av 1700-tallet ble gården omdøpt til [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]] av eieren, [[Godberg Poulsen]], som anla et stort møllebruk her, og dette navnet er fortsatt i alminnelig bruk, mens Borge sjelden brukes.
På midten av 1700-tallet ble gården omdøpt til [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]] av eieren, [[Godberg Poulsen]], som anla et stort møllebruk her, og dette navnet er fortsatt i alminnelig bruk, mens Borge sjelden brukes.
Linje 24: Linje 24:
==Navnet==
==Navnet==


==Fra matrikler og panteregister==
 
==Topografi og beliggenhet==
 
==Eldre historie==
===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Høymiddelalderen (1050-1350)===
===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
===Tidlig nytid (1500-1650)===
 
==Eiere og brukere==
<!-- Høyre kolonne -->
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 50%; float: right;">
<div style="width: 50%; float: right;">
Linje 33: Linje 42:
|-
|-
! Gammel matrikkel
! Gammel matrikkel
| MN xxx med skyld xx lispund
| MN 81 Borge, ogsaa kaldet Bakken eller Møllenhof, med skyld 1 skippund tunge og 1 tylt bord
|-
|-
! Matrikkel 1838
! Matrikkel 1838
| MN xx med skyld x riksdaler x skilling
| MN 240 Møllenhof med skyld 6 riksdaler 1 ort 3 skilling
|-
|-
! Matrikkel 1887
! Matrikkel 1887
| Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre
| Gnr.41: Seks bruk med samlet skyld 22 mark 40 øre
|-
|-
! Areal og antall bruk 2009
! Areal og antall bruk 2009
Linje 45: Linje 54:
|}
|}
</div>
</div>
I 1647 ble gården drevet av [[Amund Borge]], som skyldte 1 skippund (6 riksdaler) til Lier prestebol.
I skattemanntallet fra 1661 er fortsatt '''Amund Borge''' oppført som bruker, men gården var nå blitt krongods, med landskyld på 1 skippund blandingsmel til [[Sem (Øvre Eiker)|Sems jordebok]]. Dessuten hadde kirke rett på 1 tylt hugne bord, fordelt likt mellom [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] og [[Haug prestebol (Øvre Eiker)|Haug prestebol]]. Gården hadde ei bekkekvern til husbehov og skog til små last.<ref>Skattemanntall 1661, fol.18a: «Borge, Amund paaboer, schylder til Sembes Jordbog – j schippund blandingsmeel med bøxell, och til Hougs Presteboel ɟ tylt hugenbord, och til Hougs Kircke ɟ tylt hugenbord. Er til gaarden en Ringe beekequern, hvor paa kand Mallis noget til husbehoff. Schauff til nogen Smae Last.»</ref>
Ved matrikkelforarbeidet i 1723 var '''Hans Hansen''' bruker. Han var leilending under [[Mathias Heiberg]]s enke, [[Helene Fransdatter Heiberg (ca.1660-1741)|Helene Fransdatter]], som hadde bygsel både over 1 skippund tunge og over 1 tylt hugne bord til Haug kirke og prestebol. Det ble sådd 8 tønner havre på gården, avlet 18 lass høy og holdt to hester, seks storfe og seks sauer. Dessuten hadde den ei bekkevern, seter og skog til gjerdefang og brensel. Det var to husmenn under gården, som til sammen sådde 1 <small>1/2</small> tønne havre.


<br /><br />
I 1737 skal [[Peder Tyrholm (1712-1762)|Peder Tyrholm]] ha anlagt Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)|Borgebekken]] for den daværende eieren, Peder Alstrup, og i 1745 ble Tyrholm selv eier av gården. På denne tiden ble navnet [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]] tatt i bruk om gården, og det opprinnelige navnet Borge gikk etter hvert ut av bruk..<ref>Johnsen, s.200-202. Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»</ref>


==Historie==
I ekstraskattmanntallet fra 1765 brukes imidlertid fortsatt navnet Borge. På denne tiden var gården bebodd av den danskfødte møllebyggeren [[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]], som var bestyrer på vegnet av firmaet [[Collett & Leuch]], som hadde kjøpt Møllenhof i 1762:
I 1647 ble gården drevet av [[Amund Borge]], som skyldte 1 skippund (6 riksdaler) til Lier prestebol.
*'''Godberg Povelsen''' og hustru '''Regina Sandager''', med tjenestekarene Peter Nicolai Andersen, Jens Rasmusen og Ole Iversen, samt piken Anne Eliasdatter
*'''Abraham Samuelsen''', Elen og Gunild. Det går ikke fram hva slags stilling disse hadde, men sannsynligvis hadde de vel arbeid på møllebruket.
*Husmann '''Samuel Christophersen''' med kone '''Birthe Christophersdatter''' og sønnene Christopher, Hening og Anders
<br />
<br />
 
På begynnelsen av 1800-tallet var, ifølge jordkommisjonen av 1803, landskylden på selve gården økt til 1 skippund og 3 lispund, og i tillegg var møllebruket skyldsatt for 6 <small>1/4</small> lispund. Eier var [[John Collett (1758–1810)|John Collett]], på vegne av familiefirmaet [[Collett & Søn]], som var en videreføring av firmaet [[Collett & Leuch]], som hadde fått skjøte på eiendommen 28/12-1762 for 7202 rdl. Detvar imidlertid Godberg Poulsens sønn, [[Hans Poulsen (1776-1849)|Hans Poulsen]], som var bruker av både jordveien og møllebruket «istedenfor Løn for at have Tilsyn med og bestyre Sæbekogeriet som findes paa denne gaard for Eyerens Regning». Poulsen hadde også ansvar for å betale skatten, som var på 25 rdl. 72s. for gården med kvernene og 2 rdl. for oljemølla. Dessuiten vard et fortsatt en avgift på 24s. til Haug kirke og det samme til Haug prestebol. Gården hadde skog til husfornødenhet og litt til salg, og det blir opplyst at det var oppført «en Qvantums Saug hvorpaa skiæres bord til udskibning efter bevilling af 29d Aug 1787». Dette sagbruket hadde erstattet det ene av de tre kvernhusene, og det ble bortforpaktet til kjøpmann [[Peter Wølner Arbo (1756–1829)|Peter Arbo]] på [[Strømsø]] mot en årlig avgift på 500 riksdaler. Såpekokeriet produserte, etter Hans Poulsens oppgaver, 200 tønner såpe i året, men ga ikke eieren mer enn 200 riksdaler i inntekt «da Olien og Potasken i de seenere Tider saa betydelig ere stegne». Ellers var det fem husmannsplasser under gården, som hadde hver sin ku og sådde 1 tønne korn.
<br />
 
===Den nye matrikkelen (1812)===
I den nye matrikkelen fra 1812 ble gården innført som «Møllenhof», med nytt matrikkelnummer 240 og løpenummer 788. Seinere fikk gården og møllebruket hver sin eier, og i den trykte matrikkelen fra 1838 ble de innført med hvert sitt løpenummer:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092631 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 96)]</ref>
*LN 788a: Møllenhof (landskyld 15 1/3 lispund), med ny skyld 4 riksdaler 8 skilling. Eier var Godberg Paulsen. Dette ble bnr.1.
*LN 788b: Vandfald og Sauge (landskyld 13 11/12 lispund), med ny skyld 2 riksdaler 9 skilling. Eier var O. Christensen. Dette ble bnr.2.
<br />
 
===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
*Bnr.1: [[Prestegården (Nedre Eiker, 41/1)|Prestegården (Møllenhof)]]
*Bnr.2: [[Prestegården (Nedre Eiker, 41/2)|Prestegården (Vandfald med sauger)]]
*Bnr.3: [[Bjørkedok med skog (Nedre Eiker, 41/3)|Bjørkedok med skog]]
*Bnr.4: [[Møllenhof (Nedre Eiker, 41/4)|Møllenhof]]
*Bnr.5: [[Prestegården (Nedre Eiker, 41/5)|Prestegården]]
*Bnr.6: [[Bjerkedokstranden (Nedre Eiker, 41/6)|Bjerkedokstranden]]
*Bnr.7: [[Vesleengen (Nedre Eiker, 41/7)|Vesleengen]]
*Bnr.8: [[Prestebråten (Nedre Eiker, 41/8)|Prestebråten]]
*Bnr.9: [[Elvestad (Nedre Eiker, 41/9)|Elvestad]]
*Bnr.10: [[Elverhøi (Nedre Eiker, 41/10)|Elverhøi]]
*Bnr.11: [[Granheim (Nedre Eiker, 41/11)|Granheim]]
*Bnr.12: [[Gran (Nedre Eiker, 41/12)|Gran]]
*Bnr.13: [[Fredli (Nedre Eiker, 41/13)|Fredli]]
*Bnr.14: [[Bjørkedokk (Nedre Eiker, 41/14)|Bjørkedokk]]
*Bnr.15: [[Gran (Nedre Eiker, 41/15)|Gran]]
*Bnr.16: [[Elisenborg (Nedre Eiker, 41/16)|Elisenborg]]
*Bnr.17: [[Fredheim (Nedre Eiker, 41/17)|Fredheim]]
*Bnr.18: [[Borgetjern (Nedre Eiker, 41/18)|Borgetjern]]
*Bnr.19: [[Skogvang (Nedre Eiker, 41/19)|Skogvang]]
*Bnr.20: [[Granheim (Nedre Eiker, 41/20)|Granheim]]
*Bnr.21: [[Bjørkeli (Nedre Eiker, 41/21)|Bjørkeli]]
 
==Referanser==
<references/>


==Kilder==
==Kilder==
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
*[[Bibliografi: Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647)|Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647)]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1978|Eikerminne 1978]], s.97-112. Utg. [[1978]]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39154/27 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 27]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39153/56 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 56]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/45958/143?indexing= RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 143]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39282/106?indexing=  RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 106]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39285/57  RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 57]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39289/23 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 23]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/87 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 73]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35478/96  RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 96]


{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
 
[[Kategori:Nedre Eiker]]
{{Infoboks gardsbruk
{{bm}}
| navn          = Borge
| gnr          = 41
| bnr          =
| sokn          = Nedre Eiker
}}

Nåværende revisjon fra 23. jun. 2020 kl. 13:06

Borge
Sokn: Nedre Eiker
Fylke: Viken
Kommune: Drammen
Gnr.: 241 (41 i Nedre Eiker)
Postnummer: 3055 Krokstadelva

Borge er en navnegård på Eiker rett øst for tettstedet Krokstadelva i Drammen kommune (før 1. januar 2020 i Nedre Eiker). Gården ligger i Sanden fjerding. Den tilhørte opprinnelig Haug hovedsogn, men har vært en del av Nedre Eiker sogn siden dette ble opprettet i 1860. Gården ble samtidig residens for sognepresten på Nedre Eiker.

På midten av 1700-tallet ble gården omdøpt til Møllenhof av eieren, Godberg Poulsen, som anla et stort møllebruk her, og dette navnet er fortsatt i alminnelig bruk, mens Borge sjelden brukes.

Navnet

Topografi og beliggenhet

Eldre historie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

Eiere og brukere

Matrikkel 1647 Helgård med landskyld 1 skippund eller 6 riksdaler
Gammel matrikkel MN 81 Borge, ogsaa kaldet Bakken eller Møllenhof, med skyld 1 skippund tunge og 1 tylt bord
Matrikkel 1838 MN 240 Møllenhof med skyld 6 riksdaler 1 ort 3 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.41: Seks bruk med samlet skyld 22 mark 40 øre
Areal og antall bruk 2009

I 1647 ble gården drevet av Amund Borge, som skyldte 1 skippund (6 riksdaler) til Lier prestebol.

I skattemanntallet fra 1661 er fortsatt Amund Borge oppført som bruker, men gården var nå blitt krongods, med landskyld på 1 skippund blandingsmel til Sems jordebok. Dessuten hadde kirke rett på 1 tylt hugne bord, fordelt likt mellom Haug kirke og Haug prestebol. Gården hadde ei bekkekvern til husbehov og skog til små last.[1]

Ved matrikkelforarbeidet i 1723 var Hans Hansen bruker. Han var leilending under Mathias Heibergs enke, Helene Fransdatter, som hadde bygsel både over 1 skippund tunge og over 1 tylt hugne bord til Haug kirke og prestebol. Det ble sådd 8 tønner havre på gården, avlet 18 lass høy og holdt to hester, seks storfe og seks sauer. Dessuten hadde den ei bekkevern, seter og skog til gjerdefang og brensel. Det var to husmenn under gården, som til sammen sådde 1 1/2 tønne havre.

I 1737 skal Peder Tyrholm ha anlagt Norges første grynmølle i Borgebekken for den daværende eieren, Peder Alstrup, og i 1745 ble Tyrholm selv eier av gården. På denne tiden ble navnet Møllenhof tatt i bruk om gården, og det opprinnelige navnet Borge gikk etter hvert ut av bruk..[2]

I ekstraskattmanntallet fra 1765 brukes imidlertid fortsatt navnet Borge. På denne tiden var gården bebodd av den danskfødte møllebyggeren Godberg Poulsen, som var bestyrer på vegnet av firmaet Collett & Leuch, som hadde kjøpt Møllenhof i 1762:

  • Godberg Povelsen og hustru Regina Sandager, med tjenestekarene Peter Nicolai Andersen, Jens Rasmusen og Ole Iversen, samt piken Anne Eliasdatter
  • Abraham Samuelsen, Elen og Gunild. Det går ikke fram hva slags stilling disse hadde, men sannsynligvis hadde de vel arbeid på møllebruket.
  • Husmann Samuel Christophersen med kone Birthe Christophersdatter og sønnene Christopher, Hening og Anders



På begynnelsen av 1800-tallet var, ifølge jordkommisjonen av 1803, landskylden på selve gården økt til 1 skippund og 3 lispund, og i tillegg var møllebruket skyldsatt for 6 1/4 lispund. Eier var John Collett, på vegne av familiefirmaet Collett & Søn, som var en videreføring av firmaet Collett & Leuch, som hadde fått skjøte på eiendommen 28/12-1762 for 7202 rdl. Detvar imidlertid Godberg Poulsens sønn, Hans Poulsen, som var bruker av både jordveien og møllebruket «istedenfor Løn for at have Tilsyn med og bestyre Sæbekogeriet som findes paa denne gaard for Eyerens Regning». Poulsen hadde også ansvar for å betale skatten, som var på 25 rdl. 72s. for gården med kvernene og 2 rdl. for oljemølla. Dessuiten vard et fortsatt en avgift på 24s. til Haug kirke og det samme til Haug prestebol. Gården hadde skog til husfornødenhet og litt til salg, og det blir opplyst at det var oppført «en Qvantums Saug hvorpaa skiæres bord til udskibning efter bevilling af 29d Aug 1787». Dette sagbruket hadde erstattet det ene av de tre kvernhusene, og det ble bortforpaktet til kjøpmann Peter Arbo på Strømsø mot en årlig avgift på 500 riksdaler. Såpekokeriet produserte, etter Hans Poulsens oppgaver, 200 tønner såpe i året, men ga ikke eieren mer enn 200 riksdaler i inntekt «da Olien og Potasken i de seenere Tider saa betydelig ere stegne». Ellers var det fem husmannsplasser under gården, som hadde hver sin ku og sådde 1 tønne korn.

Den nye matrikkelen (1812)

I den nye matrikkelen fra 1812 ble gården innført som «Møllenhof», med nytt matrikkelnummer 240 og løpenummer 788. Seinere fikk gården og møllebruket hver sin eier, og i den trykte matrikkelen fra 1838 ble de innført med hvert sitt løpenummer:[3]

  • LN 788a: Møllenhof (landskyld 15 1/3 lispund), med ny skyld 4 riksdaler 8 skilling. Eier var Godberg Paulsen. Dette ble bnr.1.
  • LN 788b: Vandfald og Sauge (landskyld 13 11/12 lispund), med ny skyld 2 riksdaler 9 skilling. Eier var O. Christensen. Dette ble bnr.2.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Referanser

  1. ↑ Skattemanntall 1661, fol.18a: «Borge, Amund paaboer, schylder til Sembes Jordbog – j schippund blandingsmeel med bøxell, och til Hougs Presteboel ɟ tylt hugenbord, och til Hougs Kircke ɟ tylt hugenbord. Er til gaarden en Ringe beekequern, hvor paa kand Mallis noget til husbehoff. Schauff til nogen Smae Last.»
  2. ↑ Johnsen, s.200-202. Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»
  3. ↑ Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 96)

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Borge (Nedre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Borge_(Nedre_Eiker)&oldid=1522408»