Brasil

Brasil er det største landet i Sør-Amerika, og det femte største i verden, både etter areal og folketall. Landet grenser til alle andre land i Sør-Amerika, bortsett fra Ecuador og Chile. Brasil har rundt 203 millioner innbyggere ved inngangen til 2015, av dem er rundt halvparten av helt eller delvis afrikansk avstamning, resten av europeisk. Landet ble grunnlagt som Portugal koloni i tidlig nytid, og ble uavhengig i 1822. Det har vært en føderal republikk siden 1889, og har 27 delstater. Hovedstaden er Brasília.

Brasil er det eneste landet i verden som har fått navn etter en tresort, nemlig brasiltreet (pau brasil). Portugiserne brukte dette for å framstille rødt fargestoff, en variant av dette er kjent som fernambuk i Norge, etter delstaten Pernambuco.

Forbindelser mellom Brasil og Norge

Brasil var tidlig ute med å anerkjenne Norge som uavhengig kongedømme i 1905, og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i Norden, og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter USA og EU: 150 norske selskaper er etablert der, og de har investert til sammen 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasilstrategi for å legge til rette for videre samarbeid.

Norge har lenge importert kaffe fra Brasil, og eksportert klippfisk tilbake. Bacalao (bacalhau) er i dag en nasjonalrett i Brasil, og det er populært blant annet ved påsketider i det hovedsakelig katolske landet. Bacalhau er også det portugisiske ordet for torsk, men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i naturlig tilstand: a cabeça do bacalhau (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.

Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien Friele i Bergen og familien Lorentzen fra Holmestrand. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: Over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av kraftfôr her til lands.

Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil. 19. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra Trondhjem med California som mål, ombord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i Joinville. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.

På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe syndikalister fra Rjukan å opprette en koloni i Brasil, men dette slo feil til slutt. Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo. En kar som bodde på Øvre Munkelien i Nes på Romerike på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet.

Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: Antallet brasilianere her til lands er mer enn firedoblet siden 2000.

Litteratur

• Brasil i Store norske leksikon.
• Clarisse Carvalho Figueiredo. Invisible Migrants: Norwegians in Brazil, 1820-1940. Masteroppgave i latinamerikanske studier, 2012. Digital utgave på duo.uio.no.
• Kjartan Fløgstad. Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Joar Hoel Larsen (1998-06-23). Et norsk strandhugg i Brasil. Dagbladet. Besøkt 2015-01-14.
• Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca på portugisisk Wikipedia, inneholder liste over nordmenn i Joinville.