Christopher Borgersen Hoen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilleggsoppl.)
(bilde)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nedre Hoen - WF254.jpg|Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.|Widerøes flyveselskap}}
{{thumb|Hoen og Scmidt minnetavle Haug kirke.jpg|Minnetavle over Christopher Hoen og [[Frederik Schmidt]] på veggen til [[Haug kirke]].|Stig Rune Pedersen (2021)}}
'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.
'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.


Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Voldstad (Øvre Eiker)|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der.
Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare]] (1883-1929).


I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.
I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.
Linje 19: Linje 21:
* [http://nbl.snl.no/Christopher_Hoen Christopher Hoen] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://nbl.snl.no/Christopher_Hoen Christopher Hoen] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I39156&tree=Eidsvollsmenn Christopher Borgesen Hoen] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I39156&tree=Eidsvollsmenn Christopher Borgesen Hoen] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* {{folketelling person|pf01058275000468|Christopher Børgersen|1801|Eiker prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01058275000468|Christopher Børgersen|1801|Eiker prestegjeld}}
* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.
* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
* Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 466
* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014
** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].
** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01058275000468|Christopher Børgersen}}.
<br />
{{Eiker Leksikon}}
<br />


<!-- Sorteres etter fornavn -->
<!-- Sorteres etter fornavn -->

Nåværende revisjon fra 24. okt. 2021 kl. 18:29

Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.
Foto: Widerøes flyveselskap
Minnetavle over Christopher Hoen og Frederik Schmidt på veggen til Haug kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Christopher Borgersen Hoen (født 26. august 1767 på Eiker, død 17. mai 1845 samme sted) var bonde, haugianer og eidsvollsmann. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

Han var sønn av Borger Christopherson Voldstad og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på Voldstad som i dag ligger i Øvre Eiker kommune. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over Nedre Hoen etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i Hellefossen og Døvik. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen Harald Haare (1883-1929).

I 1798 kom Hans Nielsen Hauge til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. Sokneprest Schmidt, som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med konventikkelplakaten. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, Borger Christopherson Hoen, en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.

I nødsåra 1807–1808 sto Hoen for proviantering til fattige, som fikk utdelt mose som kornsurrogat. Etter denne hungersnøden ble det oppretta kornmagasiner, og fra 1810 til 1824 styrte Christopher Hoen Eikers kornmagasin.

I 1814 ble han valgt som en av de to valgmennene fra Eiker prestegjeld, og møtte på amtsforsamlinga der han ble valgt som amtets tredjerepresentant. Hans medrepresentanter fra amtet var prost Frederik Schmidt og fogd Johan Collett. Hoen stemte med selvstendighetspartiet, men gjorde lite ut av seg under forhandlingene. Han var medunderskriver på et forslag om begrensning av retten til å eie og bruke jordegods til bønder og et om sagbruksfrihet. Vi vet også at han stemte for innskrenka, arvelig monarki og for Christian Frederik som norsk konge.


Han fikk åtte barn sammen med Anne Trondsdotter, og alle levde opp. De ble gift rundt om på Eiker, og har gitt ham en stor etterslekt. Mens forhandlingene på Eidsvoll pågikk skrev Christopher Hoen et brev til sin kone og sønn, datert 13. april 1814. Han forteller i brevet mye om hvordan representantene hadde det på Eidsvoll. Han var selv innkvartert på gården Lysaker, som lå en halv fjerding (en åttendedels gammel mil) fra Eidsvollsbygningen. Der bodde han sammen med Johan Collett, Frederik Schmidt, Poul Steenstrup og Ole Rasmussen Apenes. Christopher Hoen og lensmann Apenes var sengekamerater, og de kom alle godt over ens. Maten var veldig god, og han skriver: «gud give de Fattige og folk i almindelighed ikke savnede det fornødne i Livet, da kunde vi have bedre af at nyde det overflødige». Han forteller om møtet med prins Christian Frederik og åpninga av forhandlingene. Abeidet i forsamlinga sier han ikke noe om, for prosessen hadde såvidt begynt da han skrev brevet.


Christopher Hoen døde i 1845, på selveste 17. mai. Han ble gravlagt på Haug kirkegård i Hokksund. På veggen i Haug kirke er det satt opp ei minneplate over ham og prost Schmidt.

Kilder

Eksterne lenker



Eiker Leksikons logo.jpeg Christopher Borgersen Hoen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christopher_Borgersen_Hoen&oldid=1673264»