Dalsengen under Spetalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Byttet kartutsnitt)
Linje 9: Linje 9:
| bnr =Umatrikulert  
| bnr =Umatrikulert  
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
|bilde=Dalsengen under Spetalen Kongsvinger kart.jpg|bildetekst=Kartet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Gudbrandsdalen]]. Lenger nord ses [[Monsrud under Spetalen|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]]. [[Bæreia]] skimtes nederst til høyre. [[Statens kartverk]] (1887)}}
|bilde=Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud under Spetalen|Monsrud]] ses i nord og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]] og  [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)|Aabraaten]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887)}}


Johannes Olsen fikk kontrakt på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] i 1827.  
Johannes Olsen fikk kontrakt på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] i 1827.  

Sideversjonen fra 5. mar. 2021 kl. 15:20

Dalsengen
Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg
Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger Gudbrandsdalen. Spetals-plassene Monsrud ses i nord og Heia og Aabraaten i vest. Bæreia skimtes i sørøst. Statens kartverk (1887)
Alt. navn: Gudbrandssten
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 37
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Johannes Olsen fikk kontrakt på husmannsplassen Dalsengen i tidligere Vinger kommune i 1827.

Plassen het opprinnelig Gudbrandssten, og Jakob Jonsen og Berte Jørgensdatter var de første vi vet om her. Sønnen Johannes født 1790 ble gift til Sidselrudstuen. Bortsett fra Berte og Jakob, er familien til Johannes Olsen (1801 – 1874) og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra Stenbråten den eneste vi med sikkerhet vet om på Dalsengen. Olea og Johannes giftet seg i 1823 og fikk sønnen Ole i 1823, og deretter fulgte Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 skjepper blandkorn, ½ tønne havre, og sette 2 tønner poteter.

Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som "Husmand med Jord" og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i "husgjerning". Sammen med dem bodde to innerster, dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. I 1910 bor Ole og Maren alene på Dalsengen.

Det var bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte Kollia på vei til skolen den gangen han selv var smågutt.

Kilder og litteratur