Dalsengen under Spetalen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. | I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. | ||
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som | Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i "husgjerning". Sammen med dem bodde to [[Innerst|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. I 1910 bor Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd. | ||
Senere var det bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. | Senere var det bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Mer om | * Mer om folket på Dalsengen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}} | ||
* {{Folketelling|pf01038039004780|Johannes Olsen, Gudbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01038039004780|Johannes Olsen, Gudbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling|pf01052067003943|Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen|1875|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01052067003943|Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 10:06
| Dalsengen | |
|---|---|
| |
| Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger Gudbrandsdalen. Spetals-plassene Monsrud og Heia ses i nord og Aabraaten og Tangen i vest. Bæreia skimtes i sørøst. Statens kartverk (1887) | |
| Alt. navn: | Gudbrandssten |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Johannes Olsen fikk kontrakt på husmannsplassen Dalsengen i tidligere Vinger kommune i 1827.
Plassen het opprinnelig Gudbrandssten, og Jakob Jonsen og Berte Jørgensdatter var de første vi vet om her. Sønnen Johannes født 1790 ble gift til Sidselrudstuen. Bortsett fra Berte og Jakob, er familien til Johannes Olsen (1801 – 1874) og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra Steinbråten den eneste vi med sikkerhet vet om på Dalsengen. Olea og Johannes giftet seg i 1823 og fikk sønnen Ole i 1823, og deretter fulgte Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 skjepper blandkorn, ½ tønne havre, og sette 2 tønner poteter.
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som "Husmand med Jord" og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i "husgjerning". Sammen med dem bodde to innerster, dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. I 1910 bor Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.
Senere var det bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte Kollia på vei til skolen den gangen han selv var smågutt.
Kilder og litteratur
- Mer om folket på Dalsengen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johannes Olsen, Gudbrandsdalen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Johannesen, Dalsengen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet