De britiske øyer: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(prøver med en illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|LocationBritishIsles.png|De britiske øyer i det nordvestlige Europa}} | {{thumb|LocationBritishIsles.png|De britiske øyer i det nordvestlige Europa}} | ||
{7thumb|Magnuskatedralen Kirkwall 2019.jpg|[[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]] er blant de viktigste norske sporene på De britiske øyer.|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
'''[[De britiske øyer]]''' er en øygruppe i Nordvest-Europa som omfatter rundt 1100 øyer, blant dem: | '''[[De britiske øyer]]''' er en øygruppe i Nordvest-Europa som omfatter rundt 1100 øyer, blant dem: | ||
* [[Storbritannia]] ([[England]], [[Wales]], [[Skottland]]) | * [[Storbritannia]] ([[England]], [[Wales]], [[Skottland]]) | ||
Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 14:52
{7thumb|Magnuskatedralen Kirkwall 2019.jpg|Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene er blant de viktigste norske sporene på De britiske øyer.|Stig Rune Pedersen (2019)}} De britiske øyer er en øygruppe i Nordvest-Europa som omfatter rundt 1100 øyer, blant dem:
- Storbritannia (England, Wales, Skottland)
- Irland (Den irske republikk og Nord-Irland)
- Kanaløyene
- Orknøyene
- Shetland
- Hebridene
- Isle of Man
- Isle of Wight
- Isle of Skye
- Anglesey
- Lundy Island
- Scilly Islands
Det totale landarealet er 315 134 km². 135 av øyene er permanent bosatt, inklusive Kanaløyene og øyriket nord for Skottland.
Det er to suverene stater på øyene, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland og Irland. De britiske øyer omfatter også tre krongods: Man i Irskesjøen og ved tradisjon Jersey og Guernsey i Den engelske kanal, men de to siste er ikke fysisk en del av øygruppen. Den kompliserte anglo-irske historia fører til at begrepet De britiske øyer ikke er helt uproblematisk i enkelte sammenhenger. I statlige dokumenter som utveksles mellom Storbritannia og Irland har man valgt å bruke «these isles», 'disse øyene', som et nøytralt begrep.
Nordboere fra hovedsakelig Danmark og Norge kom til øyene som vikinger på begynnelsen av 800-tallet, først i forbindelse med angrep og plyndringstokt, senere ble mer faste bosetninger etablert, særlig langs østkysten av Irland, vestkysten av Skottland og Man og i den nordlige delen av England. Selv om nordboerne ble nøytralisert på Irland har deres innflytelse satt spor etter seg i byene Dublin, Cork, Limerick, Waterford og Wexford.
Da Norgesveldet var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved Håkon IV Håkonssons død i 1263, var Færøyene, Orknøyene, Shetland (Hjaltland), Hebridene (Sudrøyene) og Isle of Man vært knyttet til Norge siden 1100-tallet. Jarler ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen. Da Den norske kirkeprovins ble opprettet i 1152 med erkebispesete i Nidaros, som den katolske kirkens utpost mot Europas nordvestlige hjørne, omfattende hele Norgesveldet, også disse øyene.
Skottland tok over deler av Norgesveldet i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på Orknøyene, ser man tydelige spor etter den norske perioden.