Det grunnmurede provianthus: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri: +1) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Bygningen ble gradvis oppbygget fra 1674 til 1696 da den sto ferdig slik den fremstår idag. I utgangspunktet var det to bygninger som ble lagt under samme tak i 1694. Murermester Fabian [[Stang]] fikk av stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] kontrakt på byggingen av den delen som vender mot elva i 1674. I 1682 ble den påbygd 36 alen mot nord, og ble et murstenhvelv anlagt mot syd. Over det ble det bygd et [[blokkhus]] og anlagt et kanonbatteri. Over hvert av de to hvelvene var det frem til 1694 separate tak, men det året fikk bygningen ett felles [[saltak]] med én gavl i hver ende. I 1696 ble tilbygget mot nord gjort bombesikkert, og tre bakerovner ble anlagt her. De neste femti årene ble det gjort noen utbedringer, blant annet ytterligere hvelvinger i søndre del av bygget. Midt på 1700-tallet ble det også bygd et sprøytehus i nordenden, til oppbevaring av brannsprøyter (samt et locum, eller utedo). Det nåværende sprøytehuset ble oppført i 1827. | Bygningen ble gradvis oppbygget fra 1674 til 1696 da den sto ferdig slik den fremstår idag. I utgangspunktet var det to bygninger som ble lagt under samme tak i 1694. Murermester Fabian [[Stang]] fikk av stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] kontrakt på byggingen av den delen som vender mot elva i 1674. I 1682 ble den påbygd 36 alen mot nord, og ble et murstenhvelv anlagt mot syd. Over det ble det bygd et [[blokkhus]] og anlagt et kanonbatteri. Over hvert av de to hvelvene var det frem til 1694 separate tak, men det året fikk bygningen ett felles [[saltak]] med én gavl i hver ende. I 1696 ble tilbygget mot nord gjort bombesikkert, og tre bakerovner ble anlagt her. De neste femti årene ble det gjort noen utbedringer, blant annet ytterligere hvelvinger i søndre del av bygget. Midt på 1700-tallet ble det også bygd et sprøytehus i nordenden, til oppbevaring av brannsprøyter (samt et locum, eller utedo). Det nåværende sprøytehuset ble oppført i 1827. | ||
Fra 1880-årene ble hvelvingene mot syd brukt til oppbevaring av kabler til [[mineforsvaret]]. En brygge med en kran ble oppført ut mot elva. Blokkhuset over ble brukt som fengsel for garnisonen. På 1920-tallet ble det innredet kornmagasin og slakteri her, mens kjelleren ble brukt til å dyrke sopp. I 1934 ble blokkhuset i syd revet og Christian Vs monogram og årstallet 1691 ble satt opp på sydveggen. Etter at forsvaret trakk seg ut av Gamlebyen i 2002 huser provianthuset nå galleri og | Fra 1880-årene ble hvelvingene mot syd brukt til oppbevaring av kabler til [[mineforsvaret]]. En brygge med en kran ble oppført ut mot elva. Blokkhuset over ble brukt som fengsel for garnisonen. På 1920-tallet ble det innredet kornmagasin og slakteri her, mens kjelleren ble brukt til å dyrke sopp. I 1934 ble blokkhuset i syd revet og Christian Vs monogram og årstallet 1691 ble satt opp på sydveggen. Etter at forsvaret trakk seg ut av Gamlebyen i 2002 huser provianthuset nå galleri og keramikkverksted. | ||
== Det tømrede provianthus == | == Det tømrede provianthus == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Fredrikstad, Kommandantporten og det grunnmurede provianthus i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140411 00208 bldsa PK12987.jpg|Kommandantporten og provianthuset i 1905-10. | Fil:Fredrikstad, Kommandantporten og det grunnmurede provianthus i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140411 00208 bldsa PK12987.jpg|Kommandantporten og provianthuset i 1905-10. | ||
Fil:Fredrikstad, Kongeporten og Det grunnmurede provianthus i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140425 00022 bldsa PK13008.jpg|Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran i 1920-1925. | Fil:Fredrikstad, Kongeporten og Det grunnmurede provianthus i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140425 00022 bldsa PK13008.jpg|Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran i 1920-1925. | ||
Fil:Fredrikstad, Gamlebyen - tilhøire Slaveriet - no-nb digifoto 20150916 00061 bldsa PK06361.jpg|Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran, 1920-30. {{byline|Carl Normann}} | Fil:Fredrikstad, Gamlebyen - tilhøire Slaveriet - no-nb digifoto 20150916 00061 bldsa PK06361.jpg|Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran, 1920-30. {{byline|Carl Normann}} | ||
| Linje 44: | Linje 43: | ||
{{DEFAULTSORT:Grunnmurede provianthus}} | {{DEFAULTSORT:Grunnmurede provianthus}} | ||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
| Linje 52: | Linje 51: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 11:15
| Det grunnmurede provianthus | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1674-1696 |
| Andre navn: | Det grunnmurede proviantmagasin Det grunnmurede |
| Første eier: | Fredrkstad festning |
| Materiale: | mur og tegl |
| Formål: | proviant- og kruttmagasin |
| By: | Gamle Fredrikstad |
| Kommune: | Fredrikstad |
| Fylke: | Østfold |
Det grunnmurede provianthus er den eldste gjenværende bygningen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er som navnet tilsier en grunnmurt bygning, hovedsakelig i granitt, men med teglsten i gavlveggene. Proviantmagasinet ble oppført i årene 1674-1696 og skulle tjene som magasin for festningens proviant. Det avløste et eldre provianthus som er kjent fra 1661. Det nye huset inneholder hvelvede kjellere, to hvelvede kasematter samt loft. Ett av de hvelvede rommene i kjelleren tjente som kruttmagasin. I tillegg var det et bryggeri og fire store bakerovner i kjelleren til brødbakning for festningens garnison eller hæren i tilfelle krig.
Bygningen ble gradvis oppbygget fra 1674 til 1696 da den sto ferdig slik den fremstår idag. I utgangspunktet var det to bygninger som ble lagt under samme tak i 1694. Murermester Fabian Stang fikk av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve kontrakt på byggingen av den delen som vender mot elva i 1674. I 1682 ble den påbygd 36 alen mot nord, og ble et murstenhvelv anlagt mot syd. Over det ble det bygd et blokkhus og anlagt et kanonbatteri. Over hvert av de to hvelvene var det frem til 1694 separate tak, men det året fikk bygningen ett felles saltak med én gavl i hver ende. I 1696 ble tilbygget mot nord gjort bombesikkert, og tre bakerovner ble anlagt her. De neste femti årene ble det gjort noen utbedringer, blant annet ytterligere hvelvinger i søndre del av bygget. Midt på 1700-tallet ble det også bygd et sprøytehus i nordenden, til oppbevaring av brannsprøyter (samt et locum, eller utedo). Det nåværende sprøytehuset ble oppført i 1827.
Fra 1880-årene ble hvelvingene mot syd brukt til oppbevaring av kabler til mineforsvaret. En brygge med en kran ble oppført ut mot elva. Blokkhuset over ble brukt som fengsel for garnisonen. På 1920-tallet ble det innredet kornmagasin og slakteri her, mens kjelleren ble brukt til å dyrke sopp. I 1934 ble blokkhuset i syd revet og Christian Vs monogram og årstallet 1691 ble satt opp på sydveggen. Etter at forsvaret trakk seg ut av Gamlebyen i 2002 huser provianthuset nå galleri og keramikkverksted.
Det tømrede provianthus
Det lå også et stort proviantmagasin i kurtinen mellom Prins Georgs og Prins Christians bastion. Dette må ikke forveksles med det grunnmurede provianthus. Det var oppført i 1719 og var ca. 60 meter langt og 11 meter bredt og hadde 18 rom i hver etasje. Det tømrede proviantmagasinet hadde tegltekket saltak med endel arker. Dette proviantmagasinet ble revet i årene 1866-1867. Det var her byen holdt sine gudstjenester før den nye kirken stod klar i 1779.
Galleri
Kommandantporten og provianthuset i 1905-10.
Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran i 1920-1925.
Provianthuset og kommandantporten sett fra Isegran, 1920-30.Foto: Carl Normann
Plassen innenfor Søndre kurtine hvor det tømrede provianthuset lå frem til 1860-årene.
Provianthuset sett fra elven.
Kilder
- Verneplan. Fredrikstad festning, 2006
- Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.
- Artillerigården
- Artillerismien
- Brannbatteriet
- De grundmurede infanteribaraquer
- Færgeporten
- Infanterikasernen
- Ingeniørgården
- Johan Andreas Cornelius Ohme
- Kjørboegården
- Kommandantgården
- Kommandantporten
- Kommisjonsgården
- Kruttårnene
- Mellomporten
- Offisersvakten
- Ravelinvakten
- Slaveriet
- Søndre kurtine
- Voldportvakten
- Vollmesterboligen
- Østre sortiport