Dovrebanen

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.
Foto: Jernbanemuseet.
Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.
Arkitekt Paul Due (1835-1919).
Foto: Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.
Arkitekt Erik Glosimodt (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
Foto: Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.

25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

Stasjonsoversikt

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Hamar 1894 Hamar Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862.  
Jessnes 1894 Ringsaker Dovrebanen, Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921.  
Brumunddal 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen ble kalt Brumund de første årene.  
Veldre 1894 Ringsaker Dovrebanen  
Rudshøgda 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926.  
Tande 1894 Ringsaker Dovrebanen Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon.  
Moelv 1894 Ringsaker Dovrebanen Nylig oppgradert.  
Ring 1894 Ringsaker Dovrebanen  
Bergsvika 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum 1894 Ringsaker Dovrebanen Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.  
Grønvold 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng 1894 Ringsaker Dovrebanen
Lillehammer 1894 Lillehammer Dovrebanen Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.  
Fåberg 1894 Lillehammer Dovrebanen Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965.  
Hunder 1894 Øyer Dovrebanen Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971.  
Øyer 1894 Øyer Dovrebanen Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919.  
Tretten 1894 Øyer Dovrebanen Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta.  
Losna 1896 Ringebu Dovrebanen Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
Fåvang 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921  
Ringebu 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi.  
Hundorp 1896 Sør-Fron Dovrebanen Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.  
Harpefoss 1896 Sør-Fron Dovrebanen Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt.  
Vinstra 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen.  
Kvam 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjonen er ubemannet fra 1994.  
Sjoa 1896 Sel Dovrebanen Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell.  
Otta 1896 Sel Dovrebanen Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen.  

Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Sel 1913 Sel Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.  
Brennhaug 1913 Dovre Dovrebanen
Dovre 1913 Dovre Dovrebanen  
Dombås 1913 Dovre Dovrebanen Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes.  

Dombås-Støren

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.

I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.

Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.

Stasjonsarkitekturen

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Fokstua stasjon 1920 Dovre Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Vålåsjø 1915 Dovre Dovrebanen Ferdig 1915, åpnet 1921.
Hjerkinn 1921 Dovre Dovrebanen  
Kongsvoll 1921 Oppdal Dovrebanen  
Drivstua 1921 Oppdal Dovrebanen  
Engan 1921 Oppdal Dovrebanen Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
Driva 1921 Oppdal Dovrebanen
Oppdal 1921 Oppdal Dovrebanen  
Fagerhaug 1921 Oppdal Dovrebanen
Ulsberg 1921 Rennebu Dovrebanen  
Berkåk 1921 Rennebu Dovrebanen  
Garli 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen  
Soknedal 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen
Støren 1864 Midtre Gauldal Dovrebanen  

Se også

Kilder

  • Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbaneverket
  • Jernbanemuseet
  • Bane NOR fra 01.01.2017
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»
  • Kulturminnesøk
  • DovrebanenWikipedia på bokmål og riksmål


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.